I de siste årene har vi merket at kvaliteten på de offentlige tjenestene på område etter område er blitt dårligere og dårligere. Mange har da foreslått privatiseringer - alle har jo opplevet at private virksomheter som hovedregel er effektive. og tjener sine kunder på en god måte. I tillegg er private virksomheter, i motsetning til kommunale virksomheter, lønnsomme. De kommunale virksomhetene (ett eksempel av mange er Sporveien) taper penger. Folk fra alle partier har da gått inn for at enkelte offentlige virksomheter burde privatiseres for at kundene skal få en god service. Imidlertid har det enkelte ganger vist seg at privatiseringene ikke har vært vellykkede - de private virksomhetene har ikke gitt sine kunder en bedre service enn virksomhetene gjorde da de var drevet/eiet av det offentlige.

Årsaken til at private virksomheter ikke fungerer kan vi se i en artikkel i Aftenpostens aftennummer igår. Vi siterer fra første side: «I mai i fjor vedtok [Oslo] bystyre å selge Tøyenbadet til private investorer. Onsdag la byrådet frem prinsippsaken om salget, der de gir rammer for hvordan badet skal se ut i fremtiden».

Kommunen skal altså bestemme hvordan den private virksomheten skal drives. Dette er da selvsagt ikke en privatisering, dette er kun å la noen private overta kommunal drift. Og da blir det heller ingen kvalitetsforbedring, og det blir heller ikke lønnsomt. En reell privatisering ville betydd at den nye private eieren kan drive som han selv måtte ønske (dog slik at naboer ikke krenkes, for å si det litt uformelt) uavhengig av kommunepolitikernes ønsker og innfall. Da vil de private eierne drive virksomhetene slik at de vil tjene penger, og da må de gi publikum et tilbud som de er interesserte i.

Kommunen har nå drevet Tøyenbadet i en årrekke, og ikke klart å få det til å bli et attraktivt tilbud. Nå skal altså kommuen fortsatt bestemme hvordan Tøyenbadet skal drives, men kommunen skal selv ikke stå som eier. Vi vil tippe at ingen seriøse private firmaer vil være interesserte i å overta Tøyenbadet for å drive det på de betingelser som kommunen vil sette - hvordan skal kommunen nå plutselig klare å gjøre om Tøyenbadet til et attraktivt tilbud når de ikke har klart det tidligere? Og blir det ikke et attraktivt tilbud for byens befolkning, er det heller ikke penger å tjene.

At kommunale restriksjoner på privates bruk av sine eiendommer ikke gir blomstrende virksomheter finnes det mange eksempler på. Ett slik eksempel er Ekebegresturanten, som de private eierne lot forfalle. Grunnen var at Oslo kommune hade bestemt at der skulle det drives restaurantvirksomhet og intet annet. Å drive lønnsom restaurantvirksomhet der var umulig, og eiendommen var dermed ubrukelig. For å tape minst mulig penger hadde derfor eierne intet annet valg enn å la eiendommen stå og forfalle. Hadde kommunen tillatt eierne selv å bestemme bruken, ville Lars Backers markante bygning fra 1929 idag ikke vært en nedtagget rønne midt i en søppelplass, den ville vært i tipp topp stand og omgivelsene ville ha vært en velholdt have.

DLF er tilhengere av reelle privatiseringer: vi vil at private skal overta de virksomheter som kommunen nå driver, og vi vil at eierne selv fullt ut skal få bestemme hvordan de skal drives. Dette vil gi en flom av virksomheter som vil tjene sine kunder på en ypperlig måte, og dette vil det føre til at Oslo blir en enda bedre by å bo i.