Tirsdag vedtok Stortinget dessverre, men ikke uventet, verdens strengeste røykelov. På enda et punkt er individets frihet innskrenket. Røykeloven krenker rettigheter i den forstand at eieren av en restaurant ikke lenger selv kan bestemme om det skal kunne røykes på hans eiendom eller ikke. Formålet med loven er å beskytte oss - men mot hva?

Det er klinkende klart at statens eneste legitime oppgave er å beskytte oss. Det klassiske synet er at staten skal drive politi og rettsapparat (og forsvar) for å beskytte oss mot tyverier, innbrudd, ran, overfall, svindel, o.l. Det er nå helt tydelig at staten gjør en svært dårlig jobb på dette området, kriminaliteten er enormt høy, og den er stigende. Så, isteden for å forsøke å gjøre en bedre jobb med å beskytte oss mot kriminelle, har staten lagt kursen om og forsøker nå å beskytte oss mot oss selv. Det siste punkt som viser denne nye kursen er forslaget om ny røykelov.

Den nye røykeloven innebærer at det skal bli forbudt å ta seg en røyk til kaffen etter at man har vært ute og spist et måltid. Påskuddet som benyttes er at ansatte på kafeer og restauranter skal ha et røykfritt arbeidsmiljø, passiv røyking er også skadelig, hevdes det.

Nå er det selvsagt slik at alt vi gjør innebærer fordeler og ulemper, og at vi i våre valg avveier fordeler og ulemper mot hverandre når vi foretar valget. Mange synes at fet mat er godt, men alle vet at det til en vis grad er usunt, alle vet at hanggliding er farlig, men enkelte bedriver dette allikevel. Vi mener at den enkelte bør ha full frihet til å velge den rette kombinasjon av fordeler og ulemper; hver enkelte bør selv få velge hva han vil spise og hvor mye - hver enkelt bør selv få velge nytelse opp mot helserisiko. Det er med andre ord galt at staten skal styre oss for å velge på en eller annen måte.

Røykere setter stor pris på en sigarett, og de bør selv få velge fritt mellom nytelsen på den ene siden og en øket risiko for sykdom på den andre. Så også med passiv røyking på kafeer: det bør være helt og fullt opp til eieren å bestemme om det skal være lov til å røyke der. Så kan gjestene velge om de vil gå på kafeer/restauranter hvor røyking er tillatt eller om de vil gå på steder hvor røyking er forbudt.

De ansatte, som helseministeren skyver foran seg som påskudd for røykeforbudet, har alle selv valgt å arbeide på steder hvor røyking er tillatt, og de har da godtatt en kombinasjon av arbeidsforhold, lønn, beliggenhet, etc. og røykfylt luft som utgjør den jobben de har i dag. At staten nå skal gå inn og forandre de forholdene som ansatt og eier er blitt enige om er egentlig uhørt.

Men det er en rekke andre forhold som kommer inn her. Hva skjer på restauranter hvor røyking er forbudt når noen gjester skal ta seg en røyk? Forsøker de å røyke i lokalet blir det bråk med kelnerne, eller med et eget røykepoliti som restauranten har ansatt. Går de ut, blir det kanskje vanskelig å komme inn igjen siden det faktisk forekommer at nye gjester står i kø utenfor for å komme inn.

Og hvis staten skal forby røyking, hva blir det neste som forbys? Hanggliding Fet mat? Å ikke trimme? Mye TV-titting? Å ikke lese bøker? Å drikke mye brus? Å ikke spise fem sorter frukt og grønnsaker hver dag? Poenget her er ikke at røyking ikke er skadelig, poenget er at når staten blander seg bort i ting som folk frivillig gjør, så tar staten på seg en oppgave den ikke skulle ha hatt, noe som vil skape større og større problemer på sikt. Forbudstiden illustrerer dette. Det var muligens færre alkoholskader da, men det var en voldsom økning i kriminaliteten - i USA ble mafiaen en sterk kraft når den fikk bygge seg opp under forbudstiden, og de debattanter som kun ser på alkoholskadene og ikke på den økede kriminaliteten er meget sneversynte. I dag ser vi akkurat det samme i forbindelse med forbudet mot narkotika, som fører med seg en enorm reell kriminalitet.

Dessuten, det å forsøke å beskytte oss mot oss selv er noe staten gjør isteden for å gjøre det den virkelig skulle gjøre: staten har en legitim oppgave: å beskytte oss mot kriminelle. Dette gjør den ikke (eller den gjør det i alt for liten grad). Isteden forsøker den å beskytte oss mot oss selv, noe som er nytteløst. Å ta vare på seg selv er den enkeltes egen oppgave, og dette kan staten kun hjelpe oss med ved å legge opp til et system hvor hver enkelt har fullt ansvar for egne valg. Isteden går staten motsatt vei. Som kjent hører frihet og ansvar sammen: staten reduserer friheten, og fratar oss derved ansvar for egne valg og eget liv. Vi er tilhengere av det motsatte: hver enkelt bør ha full frihet til å foreta egne valg, og derved også ha fullt ansvar for egne valg. Det er kun det siste som er å behandle voksne mennesker som voksne. Staten behandler folk som barn, og dette vil føre til at de begynner å oppføre seg som barn. Dette kan vi dessverre tydelig se omkring oss hver dag.