Irak

Vi har alle sett bildene fra gårsdagens Bagdad: jublende irakere ønsker de amerikanske soldatene velkommen, de sier "We love Mr. Bush", og de øser sin forakt ut over alt som minner om den nå avsatte tyrannen Saddam Hussein, hvis styre har undertrykt Iraks befolkning i flere tiår.

Krigen er selvsagt ikke over med dette, men det som står igjen er sannsynligvis kun mindre trefninger mellom koalisjonens styrker og irakske soldater som fortsatt kjemper for en tapt sak.

Selvsagt vil det bli problemer fremover, men vi vil ikke dvele ved disse her.

Vi vil kun si at vi er glade for at Iraks befolkning nå er kvitt Saddam Hussein, at de nå har større frihet enn de har hatt på lenge, og at grunnlaget for et noenlunde fritt samfunn nå er til stede.

La oss avslutte med noen ord om hvorfor krigen ble utkjempet. Bush har vært vaklende på dette. Dels har han sagt at formålet var å bekjempe internasjonal terrorisme, noen ganger har han sagt at formålet var å befri Iraks folk, mens andre ganger har han sagt at formålet har vært å hindre Saddam Hussein i å anskaffe seg masseødeleggelsesvåpen og å ta fra ham de masseødeleggelsesvåpen han har hatt.

Vi ser det som meget uheldig at begrunnelsen for krigen ikke har vært klar. Vi vil si at den viktigste begrunnelsen har vært kampen mot internasjonal terrorisme. Det er hevet over tvil at Saddam Husseins styre har støttet ulike terroristgrupper, og at aksjoner fra disse har rammet amerikanske og andre vestlige borgere.

Vi er av det syn at koalisjonens militære seier i Irak er et avgjørende slag mot internasjonal terrorisme, og vi håper at kampen mot terrorisme fortsetter.