PENSJONEN

Nå er det slik at alle betaler en andel av det man tjener til staten, og så gir staten oss en pensjon når vi blir gamle. Hvor stor pensjon vi vil få, bestemmes av hvor mye vi har tjent. (De som aldri har hatt noen inntekt får allikevel en pensjon, den såkalte minstepensjon.) Likevel har det i de siste årene blitt gjennomført flere endringer av pensjonssystemet, og alle disse nyordningene har hatt som hovedtema at de som har betalt inn skal få mindre tilbake enn det den forrige ordningen innebar.

Størrelsen på pensjonen regnes ut etter kolossalt kompliserte formler, og disse formlene skiftes ut nesten hvert år for å tilpasses det som politikerne innbiller seg er økonomiske realiteter. Hovedårsaken til dette er at politikerne ikke har satt på fond de pengene folk har betalt inn, slik forutsetningen var da ordningen bli innført; politikerne har isteden brukt disse pengene til løpende utgifter.

Nå foregår det igjen en gjennomgang av pensjonsordningen; Pensjonskomiteen skal legge frem sin innstilling i oktober. En av endringene som det nå ser ut vil bli foreslått er at den såkalte besteårsregelen fjernes. Besteårsregelen vil si at man legger de 20 beste årene i arbeidslivet til grunn når pensjonen regnes ut. Den nye ordningen som det nå ser ut til vil bli foreslått vil bli at alle årene skal telle, ikke bare de 20 år med høyest inntekt. Dette betyr at de som jobber deltid i perioder av karrieren, vil få lavere pensjon. Spesielt vil dette ramme kvinner som har vært noen år hjemme for å ta seg av barn.

Dette illustrerer igjen at staten ikke er å stole på, og at staten kludrer til alt den gjør. DEn nye ordningen vil bety at et stort antall mennesker vil få en betydelig lavere pensjon enn de hadde regnet med.

Løsningen på dette er at folk tegner pensjoner selv, f.eks. i et forsikringsselskap, og inngår en avtale med forsikringsselskapet om hvor stor pensjonen skal være. Den valgte størrelsen på pensjonen vil da bestemme den enkeltes månedlige innbetalinger. En slik ordning vil bety at enhver selv kan bestemme hvor stor pensjon han eller hun skal ha, hvordan den skal betales ut (store beløp rett etter man går ut i pensjon og mindre beløp etter hvert, like store beløp hele tiden, etc.) Dette gjør at størrelsen på pensjonen helt og fullt blir opp til den enkelte selv, og ikke vil, som idag, i betydelig grad bli fastsatt på basis av politikeres behov for å forsøke å rette opp tidligere politikeres inkompetanse, kunnskapsløshet og udugelighet.