Dette er overskriften på en artikkel i Dagbladet 26/1 om SVer Olav Ballos erfaringer med det statsdrevne hjelpeapparat for pasienter med psykiske problemer. Ballo, hvis datter har hatt behov for psykiatrisk behandling, sier at "De ressurssterke blir vinnerne i helsevesenet, mens andre kan lett bli forsømt".

Vi ønsker selvfølgelig Ballos datter god bedring, men vi er overbevist om at hun - og alle andre som har behov for hjelp - ville fått langt bedre behandling i et fullstendig privat helsevesen.

Dagens system innebærer at vi betaler en del av vår inntekt i skatt (de fleste betaler ca 2/3 av det de tjener), for til gjengjeld å motta "gratis" (eller nesten gratis) tilbud med høy kvalitet på områder som skole, sykehus, universiteter, veier, trygdeordninger, osv. av høy kvalitet. Hvis man tenker seg litt om, burde man forstå at et slikt system ikke kan fungere i det lange løp. Grunnen er, kort fortalt, at prioriteringer i et slikt system ikke blir gjort for å tilfredsstille brukerne, men for å tilfredsstille det maktapparatet som fordeler midlene - de som fordeler midlene er jo ikke avhengige av sine "kunders" velvilje, de er kun avhengig av velvilje hos "de bevilgende myndigheter".

Det er svikten i det statlige systemet Ballo (egentlig hans datter) nå har fått føle på kroppen - men det som er synd er at så mange mennesker rammes av at enormt viktige tilbud er organisert på måter som fører til at mange mennesker ikke får den hjelp de trenger.

Etter vår syn er det nok med en del tenkning for å finne ut at et fritt marked vil fungere, dvs. gi det tilbud det er etterspørsel etter, og at et system med statlig styring ikke vil fungere, men det ser ut til at mange først blir klar over dette når de merker den manglende kvaliteten på det statlige tilbudet på kroppen. Dessverre må vi gi den store greske antikke forfatteren Hesiod rett når han sier at "Tåper lærer kun av erfaring". Vi er dog fristet til å tilføye: "og knapt nok da".