I et fritt marked oppnår man suksess ved å tilby andre for salg en vare/tjeneste med en kombinasjon av pris og kvalitet som kjøperne blir tilfreds med. Den som blir rik er da den som i stor grad tilfredsstiller sitt publikum. I en regulert økonomi er det annerledes.

I en velferdsstat (som er noe helt annet enn et velferdssamfunn) deler staten ut penger som er tatt fra skattebetalerne, og for å motta dem må man tilfredsstille visse krav som myndigetene har satt opp. Det er derfor fristende å lyve om at man oppfyller disse kravene for på den måten å grafse til seg mer av de pengene som det offentlige deler ut. Politikere vil i dette systemet få et tvilsomt forhold til sannheten - den politikken de forfekter kan jo ikke gi suksess på lang sikt, og de er derfor meget kreative når det gjelder å finne tall som tilsynelatende støtter den politikken de har ført.

De to siste utgaver av Aftenposten (gårsdagens aftennummer og dagens morgennummer) inneholder på sine førstesider fire overskrifter som viser hvor langt den norske befolkning er kommet i å gjøre juks og bedrag til noe helt dagligdags.

Aftenposten igår: "Samtlige studenter skal sjekkes". Dette er i sammenheng med at studenter ofte oppgir lavere inntekt enn de egentlg har for å få en større andel stipend.

Aftenposten idag: "[KrFs helseminister Dagfinn Høybråten] skrøt av fiktiv ventelistesuksess". Han hadde lovet suksess, denne uteble, og han var kreativ i å bruke tall slik at det så ut som en suksess.

"KrF brøt loven om pengegaver." KrF er ansett som det mest moralske partiet, men når det gjelder å lure til seg penger, så viker moralen for den kortsynte egeninteressen.

"Vi er dobbelt så syke som andre europeere" - dette henspeiler på dagens ordning med sykelønn, hvor man i praksis kan ta seg noen dager fri fra jobben og si at man er syk, uten at man trekkes i lønn.

Denne voksende umoralen er et stort samfunnsproblem, og den eneste løsningen er å holde individer full ut moralsk og juridisk ansvarlig for sin handlinger. Dette innebærer at man kun kan skaffer seg penger ved frivillig bytte, og ikke som idag, hvor svært mange forsøker ved juks og bedrag å grafse til seg mest mulig av de stjålne pengene - skatt er tyveri - som staten deler ut.

De andre partiene kommer som løsning på dette problemet kun til å foreslå ytterligere kontrollrutiner, men disse vil ikke ha noen positiv effekt overhodet. Den eneste løsningen er den som DLF har: hvert individ bør holdes fullt ut moralsk og juridisk ansvarlig for sine handlinger. Dette innebærer blant annet at staten ikke skal dele ut penger til folk.