Titanic gikk som alle vet på et isfjell og skipet havarerte. Hva ville man ha sagt dersom skipets mannskap hadde vært mest opptatt av å sette dekkstolene slik de skulle være fremfor å avverge katastrofen?

Det er dette våre politikere driver med. Istedenfor å ta fatt i de store uløste oppgavene og virkelig få i stand forbedringer i norsk økonomi, holder de på med småkjekling om detaljer.

Regjeringen gikk runden til alle partiene på Stortinget for å få et flertall bak et budsjettforslag, men endte opp der de begynte: med et budsjettforlik med FrP.

Det er ingen merkbare lettelser i bedriftsbeskatningen, det er få eller ingen ingen lettelser i avgifter som kan sørge for det prisnivået som møter norske forbrukere blir mer i takt med det som er i andre land i Europa. Det offentliges andel av norsk økonomi øker.

Ja, det er en skattelettelse - på en milliard kroner. Hvis den fordeles jevnt på hele befolkningen, blir det 200 kr i mindre skatt på hver av oss. Og når man vet at de fleste betaler ca 200 000 til det offentlige i form av skatter og avgifter hvert år, så er dette en skattelettelse på 0,1%.

Andre kommentatorer klager over at budsjettet innholder en del kutt, men man må være oppmerksom på at et kutt på for eksempel 1 milliard kr, kun innebærer at politikerne ikke skal disponere disse pengene, men nå skal de som har tjent pengene disponere dem selv.

Politikerne fra de andre partiene ser ikke det store linjer, og fortsetter å fikle med detaljer - forliket med FrP innebærer at man flyttet på 4,4 milliarder kr, noe som utgjør omtrent en halv prosent av budsjettet - og fortsetter kursen rett mot havariet: utflaggingstempoet av bedrifter som foretar reell verdiskapning vil øke, og flere og flere av oss vil bli ansatt i det offentlige. Der er det trygt og godt så lenge det varer, men det vil ikke vare så lenge.