Miljømøtet i Johannesburg hadde det innhold og det resultat som man kunne vente: prat, prat og atter prat. Men deltagerne fikk i hvert fall en reise til og et opphold på et flott hotell på et eksotisk sted, og deltagerne slapp å betale for turen og oppholdet av egen lomme, kalaset ble betalt av skattebetalere i en rekke vestlige land.

Men selvsagt finnes miljøproblemer: forrensning - at det finnes giftige stoffer i mat, luft og vann - er selvsagt et alvorlig problem, men problemet er størst i de fattige landene. Miljøproblemene vil altså bli løst etter hvert som land blir rike. Hvordan blir land rike?

At et land er rikt vil si at innbyggerne har mulighet til å skaffe seg mat, klær, hus, skole og helsetjenester, etc. Disse tingene er resultat av arbeid, og for at folk skal arbeide må det lønne seg for dem å arbeide. Dette betyr igjen at den som skaper verdier må kunne disponere dem selv i frivillig samkvem og omgang med andre. ao: staten må ikke regulere økonomien, og staten må heller ikke ekspropriere folks eiendommer. (At slik fører til katastrofer ser vi for eksempel i dag i Zimbabwe: staten tar eiendommene som tilhører hvite farmere, med det resultat at gårdene ligger brakk og resultatet er en sultkatastrofe. Tilsvarende skjedde under det da nye sovjetstyret på 1920-tallet, kulakkene ble utryddet, resultatet var hungersnød.)

Mao. det som er et nødvendig grunnlag for velstand er respekt for individers rettigheter. Dette har man til en viss grad i vesten, og det er derfor vesten er velstående. Så, for å bekjempe forurensning i de fattige land må man få den til å innføre en politikk som innebærer respekt for individers rettigheter.

Noe ord til slutt om miljøproblemer: som nevnt er forurensning det eneste reelle miljøproblemet. Og dette problemet kan faktisk også bekjempes ved å øke respekten for individers rettigheter: det å forurense er å krenke andre menneskers rettigheter, dvs. mer spesifikt: deres eiendom.

Men miljøbevegelsen legger hovedvekten på helt andre ting enn forurensning: de legger vekt på slike ting som drivhuseffekten, at det blir for lite ressurser eller for mye søppel. Alt dette er feil. Den mest effektive og økonomisk måten å utnytte naturressurser på er å ha full respekt for eiendomsretten - ved full respekt for eiendomsretten vil utnyttelsen av ressurser bli mest mulig effektiv. Når en ressurs nærmer seg å ta slutt vil prisen stige, og man vil etter hvert begynne å lete etter alternativer. (Miljøbevegelsens ønske om statsfastsatte priser viser kun at de er analfabeter mht økonomisk årsakssammenhenger.) Dersom man ikke klarer å utvikle alternativer, vil man få en gradvis utfasing av anvendelsen. Om drivhuseffekten: miljøbevegelsen har i de siste 15 år påstått at menneskelig aktivitet - bilkjøring og annen bruk av olje - fører til katastrofale resultater for kloden. Men dette er helt feil. For eksempel skriver Harald Brekke, president i Norsk Geologisk Forning, i gårsdagens (4/9) Dagens Næringsliv om miljøbevegelsens påstander om drivhuseffekten at "dette er ikke videnskap, men populisme".

Det miljøbevegelsen egentlig vil er ikke å bekjempe forurensning, det de ønsker er å få makt, og de bruker miljøhensyn som påskudd. Så vi kan være glade for at konferansen i Johannesburg bare endte med prat og prat og prat, og en enighet om at man om noen måneder skal møtes igjen og prate litt mer.