Angrepet på USA 11/9-2001 var verdenshistoriens største terroristangrep. Omkring 3000 sivile amerikanere mistet livet, og samtidig var angrepet rettet mot bygninger som hadde en viktig symbolverdi - de to store skyskraperne i World Trade Center.

Mange har hevdet at USA med dette fikk som fortjent. Og det er faktisk noe sannhet i dette. Opprinnelig var USA en republikk eksplisitt dannet på basis av en bestemt filosofi: "alle mennesker er skapt like, de er utstyrt med visse ukrenkelige rettigheter, blant disse er retten til liv, frihet, og retten til å søke etter lykken. For å sikre disse rettighetene er statsmakten opprettet". Dette er hentet fra USAs uavhengighetserklæring, formulert av Thomas Jefferson i 1776, og disse ideene, som var USAs eksplisitte utgangspunkt, er også kjernen i vestens sivilisasjon.

USA har etter hvert beveget seg svært langt bort fra dette idealet, og det filosofiske grunnsyn som i dag dominerer blant USAs "elite" - akademikere, politikere, journalister, skribenter - er det stikk motsatte. Fra individualisme, rasjonalitet, rasjonell egoisme, og kapitalisme, som var de dominerende verdier i befolkningen i tiden omkring og etter USAs fødsel, har USA spesielt siden ca 1900 blitt stadig sterkere preget av kollektivisme, irrasjonalitet, selvoppofrelse og politisk ufrihet som allment aksepterte idealer. Derfor er opplutningen om USAs egentlige idealer i dag svekket, og som en konsekvens av de nye ideene finner man isteden en utbredt beundring og respekt for barbariske kulturer og styreformer, og - spesielt blant "eliten" - et hat mot vestens verdier og vestens sivilisasjon.

Dette skifte i idegrunnlag kan man tydelig se både i USAs innenriks- og utenrikspolitikk. Innenrikspolitkken er blitt preget av stadig økende restriksjoner på individers frihet: et stadig økende skattetrykk, stadig økende reguleringer av næringslivet (ofte med miljøhensyn som påskudd), økende institusjonalisert rasisme i form av kvoteordninger (f.eks., i forbindelse med søkning til offentlige stillinger og til universiteter), stadig mer omfattende og kompliserte støtteordninger som medfører lite annet enn en passivisering av de svake, og en alt for mild behandling av kriminelle (selv om det er tegn på at tendensen har snudd på dette området). USA har et stadig voksende lovverk, og et rettsapparat som langt fra fortjener navnet. Resultatet av alt dette har vært en stigende lovløshet og umoral på alle områder i det amerikanske samfunn.

Også utenrikspolitisk har USAs politikk vært preget av en fullstendig prinsippløshet: USA har i de siste 50-60 år støttet et stort antall diktaturer: de støttet Stalin under annen verdenskrig, de støttet Saddam Hussein i krigen mot Iran, de støttet Taliban/Osama bin Laden når de kriget mot Sovjet i Afghanistan, og nå støtter de det religiøse diktaturet i Saudi Arabia.

I den nåværende krigen mot terrorismen våger ikke engang USA å handle på egenhånd - de forsøker å skape en bred koalisjon, inkludert å alliere seg med en rekke stater som har støttet terrorisme! USA våger heller ikke å si hvem eller hva fienden er! Ifølge president Bush jr. er dette en krig mot terrorisme. Men terrorisme er en taktikk som fienden bruker, terrorisme kan ikke være en fiende. Fienden er fundamentalistisk islam, og dens ideologisk sentrum er Iran, men dette våger ikke USA å si.

USA er angrepet, men våger ikke å forsvare seg med hverken militær makt eller moralsk styrke. Riktignok har USA brukt militær makt i de siste årene: I Balkan og i Somalia engasjerte USA seg i kriger som ikke på noen måte angikk USA, og president Clinton forsvarte USAs selvoppofrende engasjement i disse konfliktene på følgende måte: "This is America at its best. We seek no territorial gain; we seek no political advantage." Altså; USA deltar med moralsk styrke kun i kriger som ikke angår USAs interesser, og presidenten sier at dette er USA på sitt beste! Er USAs interesser berørt, da ber man ydmykt om tilgivelse og håper at fienden slutter å være fiende ved å gi ham innrømmelser (USA slapp for eksempel matforsendelser over Afghanistan). Dette er en holdning som er stikk i strid med de holdninger som var grunnlaget for USA opprettelse.

Clintons uttalelse illustrerer hvor USA nå er: de kan blande seg inn i konflikter hvor de ikke har noe å tjene, men når de virkelig har en rasjonell egeninteresse - for eksempel å forsvare seg mot terrorangrep - da gjør de ikke det som er nødvendig F.eks. ble WTC rammet av et terrorangrep fra muslimske fundamentalister i 1993: ca 10 drept og ca 1000 skadet, men USA under Clinton gjorde overhodet ingen ting for å svare på dette. (Clinton sa til og med "Nei takk" da Sudan noen år etter tilbød seg å overlevere Osama bin Laden til USA!) Ca 100 personer ble kidnappet i den amerikanske ambassaden i Iran i 1979 - USA under Carter gjorde ingen ting. 270 amerikanske soldater ble drept i en selvmordsaksjon i Libanon i 1986 - og USA under Reagan gjorde ingen ting. (En fullstendig liste over ubesvarte terrorangrep på USA er mye lenger enn denne.)

USA har altså ingen vilje til å forsvare seg. De siste krigene USA førte, i Afghanistan og på Grenada, var nærmest operettekriger, hvor USAs politiske ledelse valgte seg en lett motstander for å gi inntrykk av handlekraft. Og under Golfkrigen avsluttet de krigen før motstanderen var slått.

Så, USA har blitt angrepet igjen og igjen siden ambassadeokkupasjonen i Iran 1979, men har ikke en eneste gang svart på en adekvat måte. Grunnen er at USA mangler moralsk styrke. Ikke vil de svare militært med nødvendig styrke, ikke engang vil de bygge opp igjen de to tårnene i WTC (nasjoner som har moralsk selvtillit bygger alltid opp igjen prestisjebygninger som blir ødelagt i krig). Så lenge USA ikke er villig til å vise moralsk styrke i samsvar med sine opprinnelige idealer og forsvare sine legitime interesser, og spesielt svare på fiendtlige angrep, vil USA igjen og igjen bli utsatt for stadig kraftigere terrorangrep, utført av muslimske fundamentalister støttet av land som Iran, Irak, Saudi-Arabia, Syria og Libya.

Derfor kan man si at USA, inntil USA igjen velger å stå for vestens verdier, fortjener å bli angrepet, om igjen og om igjen.

Det ovenstående er ikke i strid med følgende: Angrepet på USA for et år siden var et barbarisk angrep som drepte omkring 3000 sivile. USA har derfor all rett, både juridisk og moralsk, til å slå tilbake mot de land som var delaktige i angrepet. Alle land som på noen som helst måte støttet AlQaida var delaktige i angrepet, og er derfor legitime mål for USA.

USA har således all rett til å avsette regjeringene i disse landene, okkupere disse landene, og innføre et styresett som i større grad respekterer individers rettigheter (slik som USA sammen med de allierte gjorde i Tyskland og i Japan etter annen verdenskrig). Men om det å okkupere noen av disse landene er klokt på litt lengre sikt er et annet spørsmål.