På lederplass søndag 16/6 kritiserer Dagbladet Justisminister Dørums forslag om å øke maksimalstraffen for særlig grove forbrytelser til 30 år. Det er ikke vanskelig å være enig i det som lederskribenten sier, men det er et par elementer som burde vært med. Et element er at det eneste aspekt ved straff som vurderes er dens preventive effekt. Lederen sier, etter vårt syn helt korrekt, at "gjerningsmenn kalkulerer ikke med hvor mange år de må tilbringe bak murene før de hever kniven til hugg ".

Men det er et par elementer som burde vært med i vurderingen, og som lederskribenten utelater.

Det er et velkjent faktum at noen få kriminelle står bak en meget stor andel av de forbrytelser som begås. Dersom disse hadde blitt idømt lange isteden for, som i dag, korte fengselstraffer, ville disse forbrytelsene ikke blitt begått.

Det annet poeng er at straff bør være et uttrykk for rettferdighet. Samfunnet må si klart ifra at visse handlinger - innbrudd, ran, tyveri, overfall, voldtekt, drap - er helt uaksptable, og at de som allikevel begår disse handlingene må straffes strengt.