Den nye loven om forbrukerkjøp innebærer kraftige skjerpelser av krav til alle selgere. Blant annet skal alle reparasjoner gjennomføres innen en uke, og kundene skal sågar kunne kreve erstatningsvarer i den tiden reparasjonen tar.

Dersom man ikke tenker seg om, så kan dette høres fint ut, og det fremstilles av de vanlige økonomiske analfabeter som en "seier" for forbrukerne.

Men i virkeligheten vil loven vise seg å være det motsatte, nemlig et tap for forbrukerne - loven vil medføre dårligere tilgjenglighet og høyere priser. Prisene i et fritt marked dannes på basis av faktorer som produksjonskostnader, fortjeneste, etterspørsel og konkurranse. Produsenter leverer sine varer i den hensikt å tjene penger på dette, og vil selvsagt ikke levere produkter som på sikt er tapsbringende.

Når kostnaden ved å levere en vare stiger, vil prisene stige dersom konkurransen tillater det, eller produktet trekkes fra markedet.

Hvis forhandlere av PC'er og mobiltelefoner skal pålegges å levere
erstatningsutstyr til alle kunder som ikke får produktet til å fungere slik de tenker seg, vil mange slike tilbud rett og slett forsvinne fra markedet. Den fortjenesten som forhandlere har på disse produktene er helt minimal, og sterkt økede utgifter i form av ensidig "bedring" av kundevilkårene vil spise opp marginen, slik at det ikke lenger er lønnsomt å levere.

Hvis forbrukerne ikke vil ta til takke med de betingelser som
produsentene tilbyr, vil de nok snart måtte finne seg i å godta de
betingelser virkeligheten allikevel dikterer, og i dette tilfellet vil mange av tilbudene forsvinne: "Billige mobiltelefoner? - ja, vi hadde det før, men loven om forbrukerkjøp gjorde at vi ikke lenger kunne tjene penger på å selge dem, så, dessverre ".

(Basert på et innlegg skrevet av Inge Simon Thorbjørnsen.)