Det er nå flertall på Stortinget for et forslag som innebærer at imamer må lære seg norsk for at deres trossamfunn skal kunne fortsette å motta statsstøtte - også flere ledende innvandrere (f.eks. Aslam Asan) støtter forslaget.

Her ser vi et tydelig eksempel på at dersom staten begynner å støtte en gruppe, vil den som mottar støtten etterhvert bli avhengig av denne støtten, og så vil staten kunne begynne å sette krav for å fortsette å gi støtte.

Her er de første tegn på at staten også begynner å dirigere det som skal skje i opprinnelig) utenlandske trossamfunn. Fra før vet vi at staten dirigerer (stats)kirkens lære - staten utnevner f.eks. prester og bisper som har synspunkter som kirken er uenig i. Vi ser av dette at statsstøtte/statlig finansiering innebærer statsdirigering på etterhvert alle områder. Og da forsvinner også friheten. Løsningen er å avvikle all statsstøtte på alle områder, og la folk få beholde sine penger og bruke dem slik de måtte ønske.

Vi vil presisere at DLF ikke har mye til overs for religioner, men vi er tilhengere av frihet. Og frihet innebærer at også de som har sjeldne eller upopulære synspunkter må kunne utøve disse fritt uten statlig innblanding (sålenge individers rettigheter ikke krenkes).