Integrering av innvandrere er et stadig tilbakevendende tema. Det kreves at de skal integreres, det hevdes at noen ikke blir integrert, og det fastslås at integreringspolitikken er mislykket.

Men hva er integrering? Hva består den av? Vi vil kort kommentere dette ved å dele dett opp i to temaer.

Integrasjon kan bety at innvandrerne tar til seg og begynner å praktisere såkalt norske verdier. For å sette det litt på spissen: at de går på ski om vinteren, at de feirer jul ved å spise ribbe og pinnekjøtt, at de har kjøttkaker med ertestuing som favorittrett (eller, hvis de er moderne, har Grandiosa eller Fjorland som favoritter), at de er medlem i et halvt dusin foreninger, at de blir med på dugnad, at de feirer 17. mai, at de i helger og i ferier går turer i skog og mark, at de ser på gullrekka, osv.

Til dette vil vi si at hvorvidt innvandrerne integreres på dette området burde være fullstendig likegyldig. Om de har andre favorittretter, andre helligdager, andre vaner mht fritidsaktiviteter, etc. det burde ikke spille noen rolle overhode.

Men det er også et annet aspekt ved integrering. La oss først her si at de aller fleste innvandrere klarer seg godt og at de på mange vis er et stort pluss for Norge. Dette illustreres også i denne artikkelen fra Dagbladet i dag: Innvandrerne blir stadig mer integrert.

Men enkelte innvandrermiljøer er overrepresentert mht kriminalitet, og mht slike ting som arbeidsløshet og uførhet, noe som gjør at mange innvandrere er trygdet.

Etter vårt syn kommer dette av at de incentiver staten gir på dette området er stikk motsatt av hva de burde være. At mange innvandrere, også unge og øyensynlig arbeidsføre folk, er trygdet, er opplagt. Dette er ille: disse menneskene er da ikke produktive, de bidrar ikke til velstanden, og de lever på andre, dvs. andre mennesker (skattebetalerne) tvinges til å fø på dem. Og som sagt, innvandrere er overrepresentert blant kriminelle (dette gjelder primært muslimer). Man kan si at det er på dette området at innvandrere ikke er integrert. Som nevnt kommer dette av at staten på dette området gir folk feil incentiver. Vi er overbevist om at dersom staten ikke hadde gitt disse menneskene trygd, og dersom staten/rettsapparatet hadde idømt kriminelle strenge straffer, ville også dette problemet ha vært ikke-eksisterende.

Vi anser det altså ikke som noen viktig oppgave å integrere innvandrere mht såkalt norske verdier. Det som er viktig er at de er fredelige, dvs. at de ikke er kriminelle. Etter vårt syn er det slik at dersom folk er fredelige (dvs. ikke initierer tvang mot andre mennesker) så kan de få gjøre hva de vil. Men hvis de er kriminelle skal de straffes strengt. Mht trygder så er det den norske befolkningen som har laget (dvs. stemt for) trygdesystemet, og at enkelte innvandrere da utnytter dette, da er det først og fremst de som har laget systemet, dvs. opprinnelige nordmenn, som bør klandres.

Etter vårt syn bør all integreringspolitikk opphøre. De som kommer hit bør lære seg norsk og noe om hvordan det norske systemet fungere (vi sier ”bør”, ikke ”skal” eller ”må”). Denne opplæringen burde de finansiere selv, eller finansieres via veldedighet. Det ville vært det beste om det ikke var noen statlige støttordninger som setter innvnadrere i stand til å leve godt uten å arbeide, og om kriminelle blir straffet strengt. Alle problemer med mht innvandrere ville ha vært ikke-eksisterende dersom vi hadde hatt strenge straffer for kriminalitet og at det ikke hadde vært statlige trygdeordninger.

Integrasjonspolitikken som føres er stikk i strid med det DLF ønsker, så det burde ikke overaske noen at det stadig med rette hevdes at den er mislykket.