Hijab-brenningen 8. mars

Stikk i strid med 8.mars-komiteens intensjoner og ønsker klarte Sara Azmeh Rasmussen med sin hijab-brenning i Oslo i går å protestere mot kvinneundertrykkelse, og det på selveste kvinnedagen 8. mars.

Å brenne noe er et sterkt politisk virkemiddel. Det er blitt brukt for å undertrykke og for å redusere frihet – to svært forskjellige eksempler er nazistenes bokbål i Tyskland på 30-tallet og kristnes brenning av Beatles-plater over hele USA midt på 60-tallet etter at John Lennon korrekt hadde sagt at ”Beatles er nå mer populære enn Jesus”. Men brenning har også blitt brukt som en protest mot undertrykkelse og ufrihet: amerikansk ungdom som på 60-tallet ble innkalt til militæret brente sine innkallingskort, på 70-tallet brente kvinner sine BHer, og nå sluttet Sara Azmeh Rasmussen seg til denne tradisjonen ved å brenne det som i vår tid sterkest symboliserer kvinneundertrykkelse: en hijab.

Vi støtter Rasmusen fullt ut i dette. Men vi ønsker ikke ha noe forbud mot hijab. Kvinner bør selv ha rett til å velge om de vil gå i hijab eller ikke. Vi sier dette selv om vi vet at mange kvinner som bruker hijab blir tvunget til det av menn i sin familie. Det er også klart at mange kvinner velger å bruke hijab frivillig, og de har full rett til dette.

Man la oss i den forbindelse trekke en parallell. For noen tiår siden la kvinnebevegelsen vekt på at kvinner ikke skulle være ”dømt” til å være hjemmeværende husmødre, hun skulle kunne ha en karriere i jobb utenfor hjemmet på samme måte og på like vilkår som menn, noe vi er helt enige i. Men da enkelte kvinner sa at de foretrakk å være husmødre og å ta seg av sine barn på full tid heller enn å overlate dem til offentlige oppdragelsesinstitusjoner (barnehaver), var det enkelte feminister som hevdet at disse kvinnene (som altså ønsket å være hjemme) var hjernevasket - de var indoktrinert til frivillig å akseptere en patriarkalsk og kvinneundertrykkende samfunnsordning.

De kvinner som frivillig velger å bruke hijab aksepterer og støtter med dette en sterkt kvinneundertrykkende og kvinnefiendtlig ideologi, militant islam. Vi er overrasket over at ingen har snakket om at disse kvinnene kan være hjernevasket, slik som vanlige husmødre ble beskyldt for å være på 70-tallet.

Nettopp fordi så mange kvinner trues til å bruke dette tøystykket er det viktig at frihetstilhengere tar opp dette og sier klart ifra at det representerer kvinneundertrykkelse. Det var dette Sara Azmeh Rasmussen gjorde da hun kuppet 8.mars-markerigen i Oslo i går. (Enkelte venstreorienterte menn valgte å vise sitt sanne jeg og sitt egentlige syn på kvinner ved å kaste snøballer på den vevre Rasmussen mens brenningen pågikk.)

Sara Azmeh Rasmussen har skrevet ypperlig om hijab i en kronikk i Aftenposten og vi vil anbefale denne til alle. Link her.

Vi vil til slutt si at vi beundrer og støtter de som kraftig protesterer mot kvinneundertrykkelsen i islam. Slik vi har oppfattet det er det stort sett kvinner som gjør dette - Ayan Hirsi Ali, Irshad Manji, Sara Azmeh Rasmussen, Amal Aden. Alle disse har bakgrunn fra islam, men vår egen Hege Storhaug hører også med i dette fornemme selskapet.

I et fritt samfunn har alle rett til å ha den religion de ønsker, og alle har rett til å kle seg slik de ønsker. Men de krav som islam setter - islam er også en politisk ideologi - er uforenlige med et fritt samfunn og de er uforenelige med et sivilisert samfunn. Og de som vil lide mest dersom islam får dominere er kvinnene.

Vi har tidligere gitt uttrykk for vårt helhetlige syn på islam, og vi tillater oss igjen å linke til denne artikkelen ”Islam: den ellevte landeplage”.