Regjeringen la i går frem sin krisepakke for bankene. Regjeringen går inn for å bevilge 100 mrd kr, og TV2 presenterte dette som om 50 mrd skulle gå til bankene via det nyopprettede Statens finansfond, og 50 mrd skulle gå til bedriftene via det nyopprettede Statens obligasjonsfond. Problemet som regjeringen forsøker å løse er at det har vært vanskelig for næringslivet å få lån, bankene har hatt for lite penger å låne ut. Med denne pakken skal dette problemet løses, tror regjeringen – og også opposisjonen, skal man dømme etter deres reaksjoner i går. Hva vi mener om slikt skulle være velkjent og vi vil kort oppsummere det til slutt i denne kommentaren, men vi skal først kort si noen ord om det som statsminister Jens Stoltenberg uttalte om pakken i TV2-nyhetene i går kveld.

På spørsmål om hvor regjeringen tar pengene fra avarte statsministeren følgende: "Det tar vi på helt vanlig måte. Det er at vi har jo mye penger, staten har mye penger, og vi kan lett finansiere oss så det er ikke noe problem og eh jeg vil understreke[:] dette er ikke en bevilgning, dette er ikke penger som forsvinner. Dette er jo kapital vi setter inn i banken som vi regner med å få tilbake en tre fire fem år frem i tid og som vi skal ha løpende rente av".

"Vi tar dem på helt vanlig måte" sier statsministeren. Dette må vel bety at dette er penger som tidligere er tatt inn via skatter og avgifter. Mao. disse pengene er tatt fra personer og bedrifter. Hva hadde skjedd hvis staten ikke hadde tatt disse pengene? Da ville enkeltpersonene og bedriftene antagelig ha satt dem i banken. Mao. da ville bankene allerede hatt disse pengene som innskudd, og da kunne de ha lånt dem ut. Sagt på en annen måte: dersom staten ikke hadde tatt disse pengene vill bankene ikke mangler disse pengene å låne ut.

"Vi skal ha løpende rente av disse pengene". Hvor har de oppbevart disse pengene inntil nå? Har de oppbevart dem på en måte som ikke har gitt renter? Hvis pengene er oppbevart på en måte som allerede har gitt renter må det bety at de allerede har vært tilgengelige for lånere. Hvis pengene hittil ikke har gitt renter så har det vært en meget uklok plassering.

"Vi regner med å få disse pengene tilbake om en tre fire fem år". Hva skal staten gjøre med dem da? Sette dem i banken? Men da blir de tilgjengelig for utlån, og da er vel situasjonen den samme som i dag …

Etter vårt syn er regjeringens forslag ingen løsning på problemene, dette vil bare i beste fall gi en kort utsettelse av problemene. På lang sikt vil slike tiltak egentlig gjøre problemene enda større.

Finanskrisen skyldes myndighetenes tukling med rentenivå, pengeverdi, generell bankvirksomhet, etc. Mye av dette skjedde først i USA, og siden den amerikanske økonomien er det største og sterkeste i verden vil problemer der forplante seg til resten av verdensøkonomien.

Det som kan forhindre at slike kriser oppstår er at myndighetene ikke blander seg inn i det som skjer i økonomien (annet enn at de straffer strengt de som begår svindel, tyveri og lignende).

Det er mulig at myndigheten klarer å utsette i noen år de enorme problemer som reguleringsøkonomien nødvendigvis medfører. Det som kan føre til at vi slipper slikt i fremtiden er en økonomi som er fullstendig uregulert, dvs. en økonomi hvor pengeverdien er forankret i gull, hvor staten ikke bruker mer penger enn den har, og hvor de som drive produktiv virksomhet slipper å bli stadig mer detaljregulert av den enorme hær av byråkarter som politikere elsker å tildele stadig mer makt.

Kun en økonomi som er helt fri er uten de stadige kriser som reguleringsøkonomien gir oss.
.
.
.
.
.
Dokumentasjon på det som påstås over kan man finne i denne tråden på vårt forum: http://forum.dlf.info/viewtopic.php?f=2&t=2772