"Valgresultatet ble det verste vi kunne få. Ingen klar vinner medfører at det bare blir kompromisser, og da kommer man ingen vei". Dette uttalte en israelsk velger i Dagsrevyen etter valget forleden, og vi er enige.

Det sentrumsorienterte Kadima, som har vært ansvarlige for de to mislykkede krigene i Libanon i 2006 og på Gaza nå nylig, burde ha blitt kastet. Isteden fikk de noen flere stemmer enn det konservative Likud. Dette skjedde antagelig fordi opposisjonsstemmene ble delt mellom Likud og Avigdor Liebermans nasjonalistiske Israel Beitini (Israel: vårt hjemland) og fire andre partier på den konservative/nasjonalistiske siden. Valgresultatet illustrerer at Israel ikke kan bestemme seg mht om det vil slåss for sitt lands overlevelse eller ikke.

Resultatet vil antagelig bli at Likuds Benjamin Nethanyahu blir statsminister for en koalisjonsregjering som også omfatter Kadima, og hvor Lieberman & co holdes utenfor regjering. Nethanyahu har også før dette valget hatt en sterk retorikk, men det hadde han også i forkant av den perioden han var statsminister (1996-1999), og da sviktet han alt han hadde sagt før valget.

Vi regner derfor med at det som kalles konflikten i Midt-Østen dessverre vil fortsette på samme måte som hittil i en del år til. Vi regner med at Iran, i tillegg til å være et ideologisk fyrtårn, vil fortsette å gi penger, våpen, og andre viktige ressurser til Hizbolla og Hamas, terroristgrupper som fullstendig kompromissløst har som mål å fjerne Israel fra kartet. Vi regner også med at Israel ikke vil være i stand til å kjempe imot dette på en effektiv måte.

Terrorangrepene mot Israel vil derfor fortsette, media i Vesten vil utelate Hamas/Hizbollas ideologiske motivasjon og fremstille "konflikten" som om et undertrykt palestinsk folk kjemper en rettferdig kamp mot en okkupant, og Israel vil ikke ta i bruk de nødvendige militære midler som er det eneste kan sikre at angrepene opphører. Dette er nok en illustrasjon som viser at "forandring" er noe som sjelden forekommer i politikken.