Skattebombe til de unge

”Skattebombe på 155 mrd til barnebarna” står det på førstesiden av Aftenposten i dag, og artikkelen forteller: ”Sluttregningen for fremtidens generasjoner øker med 155 milliarder neste år. Underskuddet er doblet under de rødgrønne. - Vi må vel jobbe til vi blir 75 år, sier ungdomsskoleelevene fra Asker. - De gamle må jobbe lenger, sier Silje.

- Til de blir 75 år, med mindre de er syke eller senile, legger Kristine til.

- Ja, det må sikkert vi også gjøre, med mindre vi blir utslitt, svarer Hanne.”

Beløpet på 155 mrd kr gjelder altså kun til og med 2009. Alt tyder på at denne skattbyrden vil ha en tilsvarende økning hvert år i mange år fremover fremover, så regningen som overlates til våre etterkommere vil etter hvert bli enorm.

Vi siterer videre fra artikkelen: ”Ungdomsskoleelevene i klasse 10 Luna ved Borgen skole i Asker har klare synspunkter på hva som må gjøres når generasjonsregnskapet sprekker. 15-åringene selv kan glemme å bruke like mye penger på helse, pensjoner, skole og barnehager, med mindre de vil betale langt mer i skatt. Finansminister Kristin Halvorsen kan prise seg lykkelig for at hun ikke er finansminister i 2060 når denne gjengen blir pensjonister. ”

Hva så med oljeformuen? Kan ikke den redde oss? Artikkelen forteller: ”Oljen varer kort. Finansdepartementet peker på at verdien av Norges gjenværende oljeressurser bare utgjør 7 prosent av Norges formue.”

Hvordan ser politikerne på dette? ”- Vi har åtte år bak oss med underskudd i generasjonsregnskapet. Den forverringen vi har sett de siste to årene skyldes teknikk, ikke politikk, sier statssekretær Roger Schjerva (SV).

- Hvis vi lar dette fortsette lenger, så blir utfordringen større for kommende generasjoner. Dette er noe vi må ta alvorlig i hele det politiske miljøet. Skal vi videreføre dagens velferdsstat til våre barn og barnebarn, må vi enten øke inntektene eller redusere utgiftene, sier Schjerva.

- Når vi får en sterk økning i levealderen, så mener jeg det er grunn til å spørre om det er moralsk riktig å ta ut hele økningen av livet som fritid. Pensjonsreformen innebærer at for hvert år med ekstra levetid, skal vi jobbe syv måneder lenger og ha fem måneder mer fritid.”

Hvorfor er det blitt slik? Grunnen er å finne i det samfunssystem vi har. Vi har et samfunnssystem som innebærer at vi alle betaler en stor del av det vi tjener til det offentlige i form av skatter og avgifter, og til gjengjeld får vi en rekke tjenester gratis (eller sterkt subsidiert): helsetjenester, skole, pensjoner, barnehaver, veier, kultur, osv.

Dette systemet, som kalles velferdsstat, innbærer nødvendigvis at alle forbruker mer enn de egentlig trenger, at systemet blir lite effektivt, at alle krever mer og mer fra det offentlige, og at det offentlige stadig tar på seg flere og flere oppgaver. Dette koster stadig mer penger, og resultatet er at underskuddene og betalingsbyrden for fremtidige generasjoner bare øker – akkurat slik som artikkelen i Aftenposten forteller.

Er det noe løsning på dette? Ja, det finnes en løsning. Et system hvor alle får beholde sine egne penger, dvs. at de ikke betaler mesteparten av det de tjener til det offentlige, og så kun bruker sine egne penger på å kjøpe seg helseforsikring, pensjonsforsikring, skole og barnehave til sine barn, betaler fullt ut sine egen opera- og teaterbilletter, betaler for de veiene man kjører på i samsvar med tiden man bruker den, osv. Dette systemet et fritt økonomisk system, kalles kapitalismen. Det innebærer at enhver fullt ut får disponere sin eiendom og sin inntrekt (og sin kropp), og dette innbærer at staten ikke har noe med å blande seg opp i hva den enkelt gjør med det han eier. I et slikt fritt system er statens eneste oppgave å beskytte innbyggerne mor kriminelle (og mot invasjon/angrep fra fremmede makter). I kapitalismen vil det ikke finnes politikere som flyr omkring og lover å gi oss ting, og som finansierer stadig mer kostbare løfter ved å tvinge oss til å betale for dem med stadig økende skatter og avgifter.

Dette systemet, kapitalismen, innebærer at enhver er ansvarlig for seg selv, og det fører til at alle i hovedsak er nøkterne med sitt forbruk, og at det ikke på noe vis oppstår en enorm gjeld som andre mennesker må betale.

Så det som Aftenposten forteller om er en nødvendig følge av velferdsstaten. Og enhver burde kunne forstå dette.

Er dette rettferdig? Er det rettferdig at fremtidige generasjoner rammes av en slik kolosasal gjeldsbombe? Det som i hvert fall er urettferdig er at tilhengere av kapitalismen må være med å betale for dette, det er urettferdig fordi denne supergjelden er et resultat av et system de er imot. Men at tilhengere av velferdsstaten må betale, det er bare rettferdig.