”Ungdom. Alkohol. Rus. Private fester. Nachspiel. Julefester. Voldtekt”. Dette er den noe inkoherente overskriften på Aftenpostens forside i dag. Hva saken handler om? Den handler om fyll og voldtekter blant ungdom i Oslo.

Selve artikkelen står på side 6 og 7 inne i avisen, og der er overskriften ”Voldtar og voldtas i rus”. La oss før vi går videre si at voldtekt er en forferdelig forbrytelse, at det aldri finnes unnskylding for slik oppførsel, og at vi mener at voldtektsmenn bør straffes strengt.

Men når det er sagt så er det artikkelen beskriver et stort problem; mange ungdommer drikker seg fra sans og samling og en del av jentene opplever å bli utsatt for trakassering, vold og det som enda verre er.

Hva kommer dette av? Hva kommer det av at så mange unge i Norge i dag har et så stort alkoholforbruk og en så uansvarlig oppførsel? Dette gjelder kanskje i størst grad i de store byene; enhver som tar en tur i Oslo en kveld vil spesielt på lørdager se fulle 14-åringer, både gutter og jenter, rave rundt i gatene.

De som har ansvaret for å oppdra barn er foreldrene. Hvis store grupper av de unge oppfører seg slik som avisartikkelen beskriver, har mange i dagens foreldregenerasjon sviktet totalt.

Det er kjent at barn ikke har godt av at foreldrene skilles, og den store andel skilsmisser blant foreldrepar har antagelig en betydelig del av skylden for at så mange unge oppfører seg så ansvarsløst. Men også i familier hvor foreldrene holder sammen ser det for ofte ut til at foreldrene tar seg for lite av sine barn.

Det ser ut til at enkelte har valgt å overlate mye av oppdragelsen av egne barn til barnehave og skole. At disse ikke er i stand til på gjøre denne jobben på en grundig måte burde enhver kunne forstå: det er for mange barn per voksen, og det er ikke den samme nærhet mellom barna og de voksne/lærerne som det er mellom barn og foreldre.

La oss også si før vi går videre at mye tyder på at tross dette klarer de fleste barn seg bra, og de fleste foreldre gjør antagelig en svært godt jobb overfor sine barn. Men det er altså for mange som ikke klarer denne ekstremt viktige jobben.

Det som er fellestrekket i alt dette er mangel på ansvar: for mange tar ikke ansvar for seg og sitt, i dette tilfellet sine barn.

Og her er det det direkte politiske kommer inn: velferdsstaten er slik at den nærmest subsidierer og belønner ansvarsløshet. I et fritt marked blir man belønnet for å være arbeidsom, langsiktig og ansvarsbevisst (ved at man da får bedre jobber og høyere lønn), i velferdsstaten, derimot, er det slik at alle garanteres alt (av tjenester som skole, helse, bolig, pensjon, mat, etc.) uansett hvordan man oppfører seg, og dette fungerer reelt sett som en belønning av ansvarsfraskrivelse.

Kan det være slik at den subsidiering av ansvarsløshet som velferdsstaten står for er med på å gjøre at så mange foreldre tar sin ekstremt viktige oppgave om å oppdra barn mindre alvorlig enn de ellers ville ha gjort?

Dette er en problemstilling som sosialdemokrater, dvs. de som er tilhengere av velferdsstaten, antagelig ikke vil ta opp.

Vi frykter at vi vil få se stadig flere reportasjer av den typen Aftenposten brakte i dag i tiden fremover, men vi frykter også at ingen i manistream vil ta opp dette problemet: kan det være slik at den ansvarsløshet som velferdsstaten reelt sett støtter er en medvirkende årsak til at mange foreldre ikke tar sin oppdragerfunksjon alvorlig nok?

Uansett, det som skjer er et svik mot de unge, og det er de voksne som har ansvaret for dette