Piratvirksomheten utenfor Somalia er i ferd med å bli et kolossalt problem. En rekke skip er nå kapret av pirater, og de krever store løsepenger. Enkelte rederier velger nå å la sine skip heller enn å seile gjennom Suez-kanalen og derved forbi Somalia heller la dem seile rundt hele Afrika – det tar en uke lenger tid, men risikoen for å bli tatt av pirater er da null.
Før vi går videre vil vi gratulere India, som visstnok ved en anledning har gjort det som måtte gjøres. Vi siterer fra New York Times:
“As negotiations started for the release of a Saudi-owned supertanker seized by pirates off Somalia, the Indian Navy said on Wednesday that one of its warships fought a battle at sea with would-be hijackers in the Gulf of Aden, sinking one suspect vessel and forcing the pirates to abandon a second as they fled.”
Hadde flere gjort det slik ville problemet forsvinne. Hvorfor gjør ikke flere slik? Det er klart at militære styrker fra de land som skipene tilhører burde kunne settes inn og knuse piratvirksomheten. Men vi vet alle hvor tilbakeholdne Vesten, og spesielt Europa, er med sine militære; det virker som om soldatene kun skal brukes i parader og lignende, og skal de i krig skal de i hvert fall helst ikke drepe fiender, og de skal ikke ta noen risiko som kan medføre fare for dem selv. Tidligere har Europa, når de har hatt behov for militær makt, bedt USA om å stille (for eksempel under første verdenskrig, under andre verdenskrig, under krigen på Balkan for ca 15 år siden), men etter krigen i Afghanistan og Irak er det få som ber USA om å gripe inn militært. USA har vel heller ikke mannskaper å stille opp.
Så noen stor vestlig militæraksjon som kan løse problemet vil neppe komme med det første. Men det er et annet stort problem. La oss si at et skip som forsøkes kapret svarer med vold – for eksempel ved at en hæravdeling på skipet forsøker å nedkjempe angrepet. Da vil disse soldatene i størst mulig grad la være å drepe piratene, de vil heller forsøke å ta dem til fange. Og hva skjer da?
Disse piratene er egentlig på betrakte som ”ulovlige krigere” (de kjemper uten uniform, de kjemper med skjulte våpen, de angriper sivile) og kan da etter vanlige, dvs. i praksis forhenværende, rettsregler dømmes i et militært rettsapparat. Men når USA har behandlet ulovlige krigere tatt til fange under krigene i Irak og Afghanistan på denne måten så har det ført til massiv kritikk.
Derfor vil pirater som tas til fange på europeiske skip måtte behandles som asylsøkere til Europa. De kan altså ikke dømmes i en militær rett, og de kan jo ikke sendes tilbake til Somalia, hvor det enten er anarki eller sharia. Derfor vil piratene bli asylanter i Europa, med rett til alle goder de europeiske velferdsstater har å gi alle som lovlig oppholder seg i landene.
Så, det er tre muligheter: man kan svare med tilstrekkelig våpenmakt for å løse problemet, noe som er umulig av en rekke grunner. Man kan svare med begrenset kamp, noe som vil føre til at en rekke pirater fra Somalia får status som politiske flyktninger i Europa med fulle trygderettigheter. Eller man kan fortsette som nå, hvor en rekke skip blir kapret, og hvor mange redere vil velge å kjøre lange omveier for å unngå å bli kapret.
DLF gå inn for et fullt militært svar, vi går inn for en militæraksjon som forsetter inntil problemet er løst. Vi vil dog tro at de som styrer Europa vil velge å ikke gjøre noe som helst, dvs. skipstransport mellom Europa og Asia vil bli en god del dyrere enn i dag, noe som vil føre til en merkostnad for alle forbrukere.
Men det er prisen vi alle må betale fordi de aller fleste støtter en politikk som innebærer at man ikke skal besvare aggressive voldshandlinger med den mengde vold som er nødvendig for å stanse dem.