Bør de tilgis?

”Hvorfor er Norge et paradis for utenlandske kriminelle? Fordi vi tillater det” skriver Jon Hustad i et innlegg i Aftenposten i går. Vi siterer videre fra hans innlegg:

”I fjor sommer gikk jeg forbi Tullinløkka, klokken var 23, jeg hadde vært på konsert. Idet jeg passerte Tronsmo bokhandel, så jeg opp, tre gutter, trolig fra Nord-Afrika, kom gående mot meg. Da de gikk forbi meg, ga en av dem meg en susende ørefik. Jeg ble paff, men lot etter en tenkepause det hele fare. Jeg er før blitt utsatt for blind vold i Oslo og visste av erfaring at det ikke ville nytte å anmelde saken.

Den 24. november i år forteller Aftenposten at en ungdomsgjeng stoppet en mann på en gangbro ved Oslo S. De spurte om han ville kjøpe hasj. Han takket nei. Mannen gikk på krykker. Ungdommene tok fra ham krykkene og knuste en av dem mot hodet hans. Ungdommene kom seg unna før politiet dukket opp. Hendelsen ble omtalt i en notis. For bare noen år siden ville episoden ha gitt førstesiden i landets største aviser. Norge har som uttalt mål ikke å sette ungdom under 18 år i fengsel.

Samme dag følger Aftenposten opp serien om asylsøkere som blir smuglet til Norge. I år kommer om lag 15 000 mennesker til Norge på den måten. De betaler minst 1,5 milliarder kroner for å bli smuglet hit. 95 prosent har ikke identifikasjonspapirer. De fleste prøver bevisst å skjule hvem de er for norske myndigheter. Likevel behandler vi asylsøknadene deres. Likevel lar vi være å internere dem til de forteller hvem de er. Norge sender ikke ut personer som vi ikke med 100 prosent sikkerhet vet hvem er, og mange av dem som får opphold, vet vi heller ikke med sikkerhet hvem er.

Hvorfor kaster 95 prosent av asylsøkerne identifikasjonspapirene, hvorfor jukser så mange av de pakistanske drosjeeierne, hvorfor selger afrikansk ungdom narkotika ved Oslo S, hvorfor betaler ikke frisører på Oslo øst skatt? Hvorfor knuser noen en krykke mot et hode til en forsvarsløs mann? Svaret er nokså banalt, fordi vi tillater det”(sitat slutt).

Det dette i hovedsak handler om er at vi i Norge er så snille og selvoppofrende. Vi er så snille at vi lar voldsmenn og andre kriminelle gå løse fordi vi ikke vil sette dem i fengsel og fordi vi ikke vil sende utenlandske kriminelle tilbake til det land de kom fra fordi vi ikke er sikre på at de vil få en human behandling i fengslet der. Og når voldsmenn får gå løse vil de bruke vold mot tilfeldige andre mennesker.

La oss før vi går videre si hva vil synes er den rette måte å behandle voldsmenn på. Vi synes at de skal staffes, dvs. settes i fengsel. Dersom noen benytter vold så kan de etter vårt syn ikke gå løse, de bør settes i fengsel. De tilfellene som Hustad omtaler burde etter vårt syn gitt flere år i fengsel.

Men hvorfor er vi så ettergivende overfor voldsmenn? Det er fordi vi (dvs. de aller aller fleste nordmenn) følger en etikk som sier at tilgivelse er en dyd og at man bør vende det andre kinn til når man blir slått.

Så lenge slike holdninger er betraktet som moralsk høyverdige vil vi fortsette å ha en politikk som reelt sett er å la kriminelle få fritt spillerom.

Hvem er det da som er de skyldig her? Det er opplagt at de som utøver kriminalitet er skyldige. Men holdningen i Norge (blant nordmenn flest) er at de kriminelle skal tilgis, og hvis de skal straffes så skal de straffes mildt. Disse som går inn for tilgivelse er også skyldige, det er disse som er årsaken til at voldsmenn vandrer fritt iblant oss.

Bør disse tilgis? Skal vi si ”Fader forlat dem for de vet ikke hva de gjør?” Vi vil si at de vet akkurat hva de gjør. Dels tror de ærlig og oppriktig at måten å få voldsmenn og kriminelle til å bli fredelige produktive menneske er å være snille og tilgivende overfor dem, dels mener de at det er så forferdelig å sette folk i fengsel så det er bedre at vi har en høy forekomt av overfall, innbrudd og ran, og dels mener de at det vil være egoistisk av oss å sette voldsmenn i fengsel bare for å sikre våre egne boliger og vår egen trygghet mens vi tar en spasertur i byen.

Det disse menneskene går inn for fører til økende kriminalitet, og vårt syn er at de ikke bør tilgis. Vi er for egoisme vi er sterkt imot den selvoppofrelsesholdningen som politikken om tilgivelse av kriminelle innebærer.

Vårt syn er: sett kriminelle i fengsel, og la dem sitte inne lenge. De som preker tilgivelse av kriminelle går reelt sett inn for at voldsmenn skal gå løse og terrorisere oss. Vi synes ikke at de som står for en mild og ettergivende kriminalpolitikk bør tilgis. Vi er for rettferdighet, kriminelle bør behandles rettferdig, og de som går inn for at de skal gå løse bør også behandles rettferdig.

La oss før vi avslutter ta med et par poeng til: politiet klager over små ressurser; dette er en av grunnene til at forbrytelser de regner som små (et lite overfall, et lite tyveri, et lite innbrudd, en liten svindel – men slike er som regel svært alvorlige for de som rammes) sjelden fører til at gjerningsmannen straffes. Som et svar på dette har politikerne vedtatt å legge enda en oppgave til politiet: fra nyttår har politikerne innført et forbud mot å ha sex på betingelser enkelte som kaller seg feminister ikke liker. Politiet får derved enda en oppgave, og dette er en oppgave som mange politifolk antagelig vil synes er spennende – med loven i hånd kan de nå slå inn dører og storme inn i leiligheter mens folk har sex og beordre dem til å dokumentere at det ikke finnes kvittering – så denne oppgaven vil neppe preges av mangel på mannskaper.

Det andre poenget er at alle de partiene som sitter på Stortinget går inn for milde straffer for kriminelle (et mulig uinntak er FrP). Så den som vil ha en endring her, den som vil at kriminelle skal straffes strengt, må stemme på DLF. I denne som i alle andre saker er en stemme på de store partiene en stemme for en fortsatt voksende velferdsstat og dermed en stemme for en fortsatt økende kriminalitet.