En FrPer har sluppet til i en av de store avisene med en noenlunde liberalistisk forklaring på krisen i USA. Selv om avisen er sterkt vinklet i sin gjengivelse (som kan leses her) er antagelig FrPerens forklaring den mest treffende av alle som har vært presentert i et stort medieorgan.

Som kjent for denne sidens lesere skylde krisen en stadig økende mengde reguleringer de siste 80 årene: kunstig lave renter, inflasjonspolitikk ført av de fleste regjeringer/nasjonalbanker i denne tiden (og spesielt under den sittende presidenten), stadig flere reguleringer, statlige pålegg om at banker skal gi billige lån til folk som ikke er kredittverdige, og en implisitt garanti om at dersom det går galt for en stor virksomhet vil staten redde den (inkludert banker).

At slikt fører til uansvarlighet i alle ledd burde være opplagt å forstå: personer tar opp lån de egentlig ikke har råd til, bankene låner ut penger til folk som ikke kan betale tilbake, bankene belønner sine egne ansatte og ledere med alt fra store bonuser til gyldne fallskjermer, det tas store sjanser, osv.

Men dette er ikke den forklaringen som dominerer mediene; der sies det kun at årsaken til krisen er deregulering og grådighet og en liberalistisk politikk, og at løsningen er mer styring og kontroll.

Men det har som nevnt ovenfor vært stadig mer styring og kontroll i mer enn de siste 80 år; statlige inngrep begynte allerede under president Coolidge. Denne styrings- og inngrepspolitikken har ført til at det nå er ca 12 000 ansatte på federalt nivå som regulerer finansmarkedene i USA.

Det burde være lett å forstå at det ikke har vært ført en liberalistisk politikk på dette området.

Det burde være opplagt.

Men hvordan reagerer landets finansminister når hun får høre dette? Vi siterer fra Dagbladets artikkel:

"…finansminister Kristin Halvorsen ler seg fillete når hun omtaler [det liberalistiske synet] på finanskrisen".

Så når Halvorsen får høre en forklaring på hva som er årsaken til krisen så bare ler hun.

Halvorsen er den samme politiker som før valget i 2005 sa at "-dersom vi ikke klarer å gi barnehaveplass til alle barn innen utgangen av 2007 så er dere kvitt meg, dvs. da trekker jeg meg fra politikken". Når regjeringen hvor hun altså er finansminister ikke klarte dette gikk hun bare bort fra sitt løfte.

Hva alt dette forteller om Halvorsens innsikt, kunnskapsnivå, ærlighet, redelighet, integritet og anstendighet er det ikke nødvendig å si noe om.