SVeren Erik Solheim klager over at det er nye sutring i Norge i dag. Vi siterer fra VG:

"- Norsk politikk er i altfor stor grad preget av klaging og syting. Jeg vil nå starte et korstog mot dette negative bildet av Norge … Han viser til at Norge på de aller fleste områder blir kåret til verdens beste land å bo i.

- Over hele verden blir vi sett på som et land som har hatt mye flaks, samtidig som vi har vært dyktige. Likevel forsøker enkelte politikere i Norge å framstille det som svartedauen herjer i landet, sier Solheim.

… Jeg får svært mye respons fra velgere som er lei av all den negativiteten som spres i den politiske debatten. Vi må tenne begeistring for vårt mål om et inkluderende samfunn med små forskjeller, sier han.

Han er ikke i tvil om hvilket parti som er den fremste eksponenten for denne sytekulturen.

- Frp har gjort det til sin livsoppgave å rakke ned på det norske samfunnet. Frps ledere tegner et usant og farlig bilde av Norge. Det er farlig fordi det bidrar til å spre mismot og reduserer viljen til å gjøre en innsats, sier Solheim.

Han mener Frp-representantene bør tenke gjennom hva slags signal de sender ut med sine beskrivelser av det norske samfunnet.

- Når de framstiller det som om alt er bare elendighet, så er det et frontalangrep på alle dem som hver dag gjør en kjempeinnsats i sykehjemmene og på skolene. De har all grunn til å være fornærmet over budskapet fra Frp, sier Solheim" (sitat slutt).

La oss observere to ting her:

For det første: Det er ikke bare opposisjonen som klager, også avisene er stadig preget av oppslag som "helsevesenet i krise", "skolen i forfall", "skolebygninger stengt av helserådet", "togkaoset vil fortsette", osv. For det annet: Vi leser stadig i avisene for eksempel i form av lesebrev at folk har hatt svært negative opplevelser når de har brukt NAV eller har måttet klage på pensjonen eller har måttet klage på sine barns skole.

Så det er mange som klager, og øyensynlig med god grunn.

Hva er det så folk klager over? Hva er fellestrekkene i det over? Folk klager over at offentlige tilbud er for dårlige. Ja, på et vis kan man si at det offentlige tilbudet i Norge er godt, men folk klager allikevel.

Hvorfor det? Hvorfor klager de når tilbudet egentlig er ganske godt? Dagens politiske system innebærer at politikere reiser rundt og lover et stadig bedre offentlig tilbud til alle. Alle politikere (fra de sosialdemokratiske partiene) lover ved hvert eneste valg bedre skole, bedre helsevesen, osv. Og så klarer de ikke å gjennomføre det.

Og folk da begynner å klage burde ikke overraske noen.

Så grunnen til at vi har en sutrekultur er at folk forventer seg at politikerne skal gjøre det de lover ved hvert eneste valg.

Enhver burde forstå at politikernes løfter er svært lite verd; men de som i stor grad tror på disse løftene, de opplever alle politikerne hele tiden som løfterbrytere (dette forhindrer dem ikke i å tro på løftene som gis av de samme politikerne ved neste valg, men dette poenget skal vi la ligge).

Vårt poeng er at politikerne gir løfter om de ikke kan holde, det offentlige tilbudet blir dårligere enn folk forventer seg, og det er derfor de begynner å klage.

Og da melder følgende spørsmål seg: Hvem er det som i størst grad gir slike løfter? Jo det er Solheims eget parti SV.

Så SV er derfor det partiet som i størst grad er ansvarlig for den sytekulturen som Solheim nå klager over, og det skal ikke mye til for å anta at jo lenger sosialdemokratene styrer, jo mer syting og klaging vil det bli, fordi jo lenger de styrer, jo flere løfter vil de gi, og i jo mindre grad vil de klare å oppfylle dem.

Hva kan gjøre at vi unnslipper dette? Jo, hvis folk får beholde sine penger, får bruke dem og prioritere dem selv, og hvis det ikke er noen statlige restriksjoner på verdiskapning, da vil enhver kunne jobbe og tjene penger og så skaffe seg det tilbud han ønsker og av den kvalitet han klarer. Og da vil den utbredte sutringen og sytingen opphøre.