"Innholdet i denne boken går over min forstand. … Jo mer jeg får det forklart, desto mer ufattelig blir det" leser vi i innledningen til en bokanmeldelse i Aftenposten.

Det boken handler om er en bestemt type grusomme handlinger. Grusomme handlinger har mennesker begått så lenge mennesket har eksistert: hekser er blitt brent på bål, annerledes tenkende er blitt torturert på de mest grusomme måter, mennesker er blitt massakrert i milliontall for et kollektivistisk ideals skyld (nazisme, kommunisme, fascisme, diverse religioner), det er blitt begått overgrep mot små barn, kvinner er blitt voldtatt, osv. osv. Det den anmeldte boken handler om er en ekstremt grusom ting: æresdrap.

"At en far kan drepe sin egen datter, en sønn kan drepe sin mor, eller en bror sin søster, i den hensikt å oppfylle moralens bud i egne og slektens øyne" – det er dette anmelderen sikter til når hun sier at det går over hennes forstand.

Men hva er det som driver folk? Hva er det som får den til å handle slik de gjør? Hva er det de styres av? Hva er det som får tilsynelatende vanlige tyskere til å samle inn millioner av jøder og sende dem til Auschwitz? Hva er det som får tilsynelatende normale hvite til å holde svarte mennesker som slaver? Hva er det som får et kommunistisk maktapparat til å la store befolkningsgrupper sulte i hjel? Hva er det som får tilhengere av religioner til å massakrere tilhengere av andre religioner – her er både kristne og muslimer svært skyldige. Hva er det som får en gruppe velutdannede middelklassemenn til å kapre fly og styrte dem inn i bygninger fylt med tilfeldige mennesker?

Det finnes et svar på dette. Alle mennesker har en grunnleggende moralsk overbevisning, alle mennesker har et syn på hva som er rett og hva som er galt. Det er mange ulike oppfatninger av hva som er rett og hva som er galt, men alle mennesker, absolutt alle, har en overbevisning om dette.

Og hvert menneske er i stand til å gjøre hva som helst for det de mener er moralsk riktig.

Noen vil utholde årevis med fangenskap og tortur dersom de tror på sin sak, dersom de mener at det å holde ut er moralsk riktig. Men noen mennesker vil torturere andre dersom de mener dette er moralsk riktig.

Sagt på en annen måte: alle som begår grusomheter gjør det fordi de mener det er moralsk riktig. De som sendte jøder til Auschwitz gjorde det fordi de mente det var moralsk riktig, de som styrtet fly inn i bygninger gjorde det fordi det for dem var moralsk riktig, de som lot et stort antall mennesker sulte i hjel gjorde det fordi det var moralsk riktig.

Og de som dreper sine døtre fordi de mener de har skadet familiens ære gjør det fordi de har en sterk moralsk overbevising om at det å drepe døtrene er det eneste som er moralsk riktig.

Men det er noe som er felles ved de moralske teoriene som de nevnte eksemplene bygger på: alle disse moralske teoriene har selvoppofrelse som et ideal, og de nedvurderer menneskets lykke i dette livet.
Alle moralteorier som forfekter selvoppofrelse sier at det å leve et lykkelig liv ikke bare er uviktig, det er umoralsk. Og har man dette synet på lykke i dette livet, da vil tilhengerne av dette moralsynet ikke ha noen respekt for andre menneskers liv og deres søken etter lykke. Og da er veien åpen for all typer vold og tvang - og endog drap av nære familiemedlemmer.

Hva er det da som kan få slutt på det som anmelderen sier går over hennes forstand. Hva er det som kan få slutt på alt fra slaveri og terror og voldtekt til politisk styrte sultkatastrofer? Og som kan få slutt på æresdrap? Det er kun én ting som kan få slutt på dette, og det er en moralteori som sier at målet for livet er å søke lykken i dette livet, og at alle må respektere andres rett til å søke etter egen lykke på den måten de selv finner riktig. Kun en slik moralteori innebærer at man lar andre leve sine liv slik de selv ønsker, og kun en slik moralteori sier at man ikke har noen rett til å bruke tvang og vold mot andre mennesker (unntatt i selvforsvar).

Det som boken omtaler er en forferdelig ting, og historien viser at det ikke er noen ende på grusomheter som mennesker har begått mot hverandre. Men alt dette har vært mulig fordi folk har akseptert moralteorier som nedvurderer menneskers liv og søken etter egen lykke. Kun en utbredt aksept for en moralteori som sier at målet for hver enkelt er å leve et lykkelig liv, og at enhver har rett til å handle på alle fredelige måter i samsvar med egne valg, kun en slik moralteori kan få slutt på de grusomheter som i alt for stor grad har preget historien.