Misfornøyde velgere

"Det er en skandale at samfunnet bruker så mye på de unge. Samfunnet syr puter under armene på dem, og de eldre får ingen ting. Samfunnet bør bruke langt mer penger på de eldre, de som har bygget opp samfunnet". Denne meningsytringen fra en vanlig velger, åpenbart et innlegg sendt i en radiodebatt som NRK har arrangert, ble sendt på NRK radio i morges.

Innholdet er typisk for hvordan svært mange velgere i dag tenker: "det brukes for lite penger på de områder jeg synes er viktige, og det brukes for mye penger på områder jeg synes er uviktige." (Og å si at det ikke brukes penger på de eldre er helt feil.)

Dagens organisering innebærer at vi betaler mesteparten av det vi tjener - 50–70 % avhengig av størrelse på inntekt, størrelse på gjeld, etc. - til det offentlige, og så skal politikerne bestemme hvordan alle disse pengene vi betaler inn skal brukes. Og da blir det som velgeren sitert ovenfor sa det: det brukes for mye på uviktige ting, og for lite på viktige ting.

Men slik vil denne modellen alltid være, det vil alltid være slik at de fleste er misfornøyd. Slik vil kompromisser alltid være: mange tror at kompromisser gjøre alle fornøyde, men sannheten er motsatt; kompromisser gjøre alle misfornøyde.

Er det noen løsning på dette? Ja, man kan ha et system hvor hver enkelt får beholde sine penger selv, og så kan han selv kjøpe det han måte ønske, inkludert slike ting som pensjonsforsikring, helseforsikring, skoleplass til sine barn, osv. I en slik ordning vil man ha svært stor innflydelse over det man kjøper, og man vil altså ha total mulighet til å bestemme 100 % over det man tjener. I så fall vil man ikke kunne si at "samfunnet bruker for mye på noe og for lite på andre ting". Det kan skje at noen synes at andre mennesker bruker for mye av sine egne penger på noe, men i og med at dette ikke er "samfunnets" penger så har ingen andre noe med hvordan enkeltpersoner bruker sine penger.

Det system hvor hver enkelt får beholde sine penger og kan kjøpe tjenester i et fritt marked kalles laissez-faire-kapitalisme, og det er det eneste moralske og praktiske system; det er et system med stabil valuta, med stabile banker, og med høy og stadig stigende velstand.

Men så lenge som folk flest ønsker at "samfunnet" skal gi oss "gratis" det vi trenger av pensjoner, skole, helsevesen, osv., og at dette skal finansieres med tvangspålagte skatter og avgifter vil vi ha kriser, synkende velstand og misnøye, slik den siterte velger ga uttrykk for.

Valget burde være enkelt.