Familien Haga eier en eiendom med strandlinje. For ca 10 år siden anla de der en liten brygge. Nå har det vist seg at denne bryggen var ulovlig oppsatt, og familien er ilagt en bot på kr 7500.

Foreløpig er det intet spesielt i dette, det som gjør saken spesiell er at den Haga det er snakk om har vært en sterk forkjemper for et forbud mot å bygge i strandsonen. Så de er prinsipielle motstandere av å bygge i strandsonen, men de gjør unntak for seg selv – på sin egen eiendom bygger de som de vil.

Man det som kanskje gjør saken enda verre er at den Haga det er snakk om er Åslaug Haga, som har vært statsråd to ganger og som er en ledende politiker innen Senterpartiet.

Og da burde hun ha kjent til de regler som gjelder. Enten ga hun blaffen i reglene, eller så visste hun ikke om dem. Vi vet ikke hvilket som er mest kritikkverdig av disse to alternativene.

På et vis er dette en meget liten sak – vi har sett den ulovlige bryggen på TV og den var ikke store greiene.

Det som er alvorlig er dobbeltmoralen som en toppolitiker viser, og det faktum at lov- og regleverket er blitt så omfattende og komplisert at selv statsråder ikke klarer å holde oversikten.

Men slik blir det i velferdsstaten: de som trekkes til de store og viktige vervene blir i voksende grad mindre dyktige, mer preget av hykleri og dobbeltmoral, og de får mindre og mindre oversikt over hva de holder på med.

DLFs syn er at man burde kunne bygge en brygge når man eier en strandtomt, og at man ikke skulle behøve å spørre noen om tillatelse til dette - det er dette det betyr å eie noe; å eie noe er å disponere det slik man selv ønsker uten å mått innhente tillatelse fra andre.