I går la regjeringen frem sitt reviderte nasjonalbudsjett (RNB), og det er som vi kunne vente: mer penger til offentlige tilbud, ingen reduksjoner i offentlig virksomhet, ingen eller skatte- eller avgiftslettelser til individer.

Vi skal ikke se på alt ved dette forslaget, vi skal kun kort se på ett forslag som ble lagt frem samtidig, forslaget til nytt inntektssystem for kommunene:

"Tar fra de rikeste - gir til fattig og rik" er overskriften om saken i Aftenposten, og vi siterer fra artikkelen: "Den rødgrønne regjeringen tar fra rike kraftkommuner og folkerike kommuner i sentrale strøk, og gir til utkantkommuner og vekstkommuner" og et av resultatene er at "… småkommunene i distriktene, som allerede har de beste velferdstilbudene, får den sterkeste inntektsøkningen".

I Norge er det slik at kommunen skal gi en rekke tilbud til sine innbyggere. Dette innebærer at de såkalte kraftkommuner - de kommuner som eier kraftverk - får store inntekter og derfor kan gi sine innbyggere et mer generøst tilbud mht skoler, eldreomsorg, etc. enn de fleste andre kommuner. De som bor i fattige kommuner får da som regel et langt dårligere tilbud.

Vi siterer igjen fra Aftenposten: "Etter mange års strid om inntektssystemet for kommunene, presenterte Regjeringen i går sitt forslag. Det er kampen om velferden det står om: Inntektssystemet er nøkkelen til hvordan pengene fordeles mellom kommunene, og avgjør i siste omgang hvilke kommuner som har råd til flere lærere og fylte svømmebasseng, og hvilke som må kutte i ungdomsklubber og eldreomsorg.

17 av landets 430 kommuner får dårligere råd neste år, fra 2011 er det 65 kommuner som taper etter regjeringens omlegging. Rike kraftkommuner og kommuner med høye skatteinntekter, som Asker, Bærum og Stavanger, får svi.

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) tror mange kommuner er glade for endringene.

- Vi kunne ikke akseptere dagens store forskjeller mellom kommunene. Og når midler omfordeles, må vi dessverre ta fra noen" (sitat slutt).

Vi er rimelig sikre på at heller ikke det nye systemet vil gjøre folk fornøyd. Slike systemer innholder alltid skjevheter, og det går tregt å endre dem når for eksempel befolkningssammensetningen endres (færre yngre og flere eldre gir større behov for pleiehjemplasser og hjemmehjelpere – i modellene ligger det nøkler som skal kompensere for slikt, men det er et sløsete og tungrodd og lite fleksibelt system.)

Men hva vil da være et rettferdig system? Det eneste som er rettferdig er å la hvert individ beholde sine penger (det vedkommende tjener, det vedkommende arver, etc.), og så la vedkommende selv bruke det han eier slik som han selv finner riktig på sine barns skole, på sin egen helseforsikring, på sin egne pensjonsforsikring, etc.

Da vil det ikke være noen forskjell på tilbud ulike steder i landet etter slike tilfeldige kriterier som om det i kommunen finnes en utbygget foss. Da vil endringer komme til uttrykk i endrede mønster mht etterspørsel etter tjenester, og et slikt fritt system vil være fleksibelt og innrette seg etter hva det reelt sett er etterspørsel etter uten at det er nødvendig å slite ("Etter mange års strid om inntektssystemet for kommunene") for å få til endringer i som i praksis er det offentliges mer eller mindre statiske femårsplaner.

Hvis vi også skal si noe om krafttilbudet: i et fritt system vil kraftverkene være privat eid, og da vil det ikke skje som i dag at kommunene benytter dem som en slags kilde til ekstra skatteinntekter. De vil også være utsatt for full konkurranse, noe som vil gi oss så lave strømpriser som mulig. Og det vil ikke være som i dag at mye av strømprisen er avgifter til det offentlige.

Men i mange år fremover må vi slite med dagens system og de stadige mikroskopiske endringene som skal gi inntrykk av at politikerne forsøker å rette på problemene. Og så lenge vi har dette systemet vil det fortsetter å skape sløsing, misnøye og urettferdighet, og slik vil det fortsette så lenge de aller fleste nordmenn tror at alt alle slike tilbud – eldreomsorg, skole, pensjoner – må være offentlige.