Til tross for en rekke tiltak de siste årene blir det i Oslo stadig mer tagging. Fortsatt driver nihilistisk ungdom og tilgriser alt de ser: husvegger, sikringsbokser, telefonstolper, containere, metallporter, T-banevogner, osv – ingen ting får være i fred.

Dette skjer til tross for at myndighetene i mange år har drevet kampanjer mot tagging. Tilstanden er blitt så ille at Aften i går trykker "Taggeboom" med krigstyper på sin forside, og de forteller bla. at utleiere ikke får leid ut boliger i områder hvor det er mye tagging. Tagging er et tegn på et alment forfall i samfunnet, og åpner for andre typer kriminalitet.

Som nevnt har myndighetene i en rekke år drevet en kampanje mot tagging – "Stopp tagging". Bortsett fra plakater på trikk og T-bane er det vanskelig å se hva den har bestått i, men et element i kampanjen er omtalt i Aften: "blant annet [finnes det] en abonnementsordning der gårdeiere, borettslag, sameier og andre som ønsker rask og kontinuerlig fjerning av tagging på gårdens fasade, kan kjøpe slike tjenester. I 2009 skal alle bydelene være dekket av ordningen. Har i dag ca 500 abonnenter".

Ja, det er slik det står. Og hvis vi ikke hadde visst at vi lever i et sosialdemokratisk samfunn hvor det siste man gjør er å eliminere årsaken til problemer og at man isteden går inn for å dekke over symptomer, så ville vi ikke ha trodd våre egne øyne.

Tagging er hærverk, det er stygt, det er skadelig, det koster store penger å reparere, det er uttrykk for en vilje til og et ønske om å ødelegge og skade andres eiendom – og det eneste myndighetene gjør er å etablere en ordning hvor man kan få leid folk som kan male over! Dette burde vært utrolig, men er egentlig helt som forventet. Vi er derfor, siden forholdene er slik de er i Norge i dag, ikke det minste overrasket over at problemene ikke minker, men bare slir større – vi har som Aften sa det "en boom". Ved å forholde seg slik som myndighetene i dag gjør til problemet så vil det bare bli større og større.

Det er på kort sikt ingen annen løsning enn å sette taggerne i fengsel. Det er intet problem for politiet å ta noen taggere og å få dem dømt. Så får man ta dem, en etter en, og gi dem stadig strengere straffer inntil problemet opphører. Hva straffenivået etter hvert blir vil raskt bli kjent i taggebandene, og når taggerne da vet at en natts tagging vil gi dem for eksempel fem år i fengsel, så vil taggingen opphøre over natten.

Det er ingen annen måte å løse dette problemet på. Den som tro at det kan løses ved dialog eller ved taggevegger hvor tagging er lovlig eller ved å etablert fritidsklubber o.l., de lurer seg selv.

Tagging er et stort problem, tagging er hærverk på andres eiendom, og det eneste som på kort sikt kan stanse ny tagging er strenge straffer.

Vi frykter dog at de andre partiene i sin vane tro vil stikke hodet i sanden, og at taggingen - og en rekke andre problemer – bare vil øke i årene fremover; å holde folk ansvarlige for sine handlinger er jo stikk i strid med alt sosialdemokratiet står for. Og så lenge mer enn 99 % av Norges befolkning er sosialdemokrater, er det lite håp om forbedringer.