En av de mange alvorlige innvendinger mot velferdsstaten er at politikerne innfører stadig mer kompliserte regelverk, regelverk som det blir vanskeligere og vanskeligere å følge.

Det er derfor noe spesielt når vi opplever at en statsråd i den sittende regjeringen har brutt så mange regler at en kommentator omtaler en redegjørelse om saken som "et absurd show".

Vi siterer fra en artikkel med tittelen "Flust av konsulentfeil hos Haga" om saken:

"– Det er en meget alvorlig sak og det er min jobb å rydde opp, sier olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp).

I kjølvannet av Arnstad-saken ba Haga Departementenes innkjøpstjeneste (Depkjøp) om å vurdere samtlige konsulentavtaler i lys av loven om offentlige anskaffelser. Rapporten er ikke oppløftende lesning for statsråden.

– Den inneholder bred kritikk. Det er funnet feil ved majoriteten av kontraktene, sier Haga.

Hun akter nå å skjerpe rutinene og styrke kvalitetssikringen av departementets anskaffelser. Samtidig tar hun selvkritikk på at dette ikke er gjennomført tidligere. Riksrevisjonen har gjentatte ganger kritisert offentlige instanser for brudd på anbudsreglementet. …

Olje- og energidepartementet har 40 løpende konsulentavtaler som hver for seg overstiger 100.000 kroner i verdi. Haga har tidligere innrømmet regelbrudd i forbindelse med konsulentavtalen tidligere Enova-sjef Eli Arnstad inngikk med departementet i fjor. Men den avtalen er slett ikke alene om å bryte reglene.

Depkjøp har nemlig funnet feil og mangler ved de aller fleste av departementets løpende avtaler. Regelbruddene er mest alvorlige for de minste kontraktene. Manglene for de største anskaffelsene beskrives som beskjedne" (sitat slutt).

En slik enorm mengde feil foregår altså i et departement. Et departement er en virksomhet, om man kan kalle det det, som skulle ha de aller beste forutsetninger til å kjenne til de regler som gjelder og som også skulle ha et ansvar for å følge dem. det er folkene der som tar initiativet til reglene og det er de som formulerer dem.

At politikere og byråkrater blir avslørt som udugelige har vi intet imot, det er noe vi forventer av sosialdemokratiske politikere, men det som vår oppmerksomhet primært rettes mot er alle de som driver verdiskapning i private virksomheter og som rammes av tilsvarende villnis av regler. Disse er opptatt av verdiskapning, av å produsere noe som folk ønsker seg eller trenger og som de vil kjøpe, og den stadig økende mengden statlige regler som gjelder dem påfører dem kun demotiverende, unyttig og skadelig arbeid. Men de aller fleste er samvittighetsfulle og nedlegger et stort arbeid i å følge disse reglene. Ille må det da være for dem å se at politikere og byråkrater, de som altså skulle være mest opptatt av å følge disse reglene, enten gir blaffen i å følge dem, eller ikke er i stand til å følge dem.

Uansett hva årsaken er så er dette ille. Det som må skje er at de offentlige regler som gjelder all næringsvirksomhet må reduseres til det minimum som er nødvendig for å beskytte individers frihet og å sikre næringsfrihet. Etter DLFs syn er alle andre regler, lover og forordninger kun krenkende, unødvendige og skadelige.

Og til statsråd Åslaug Haga, og til alle andre politikere og byråkrater som i stort omfang bryter regler de selv sier det er for og som de baserer sin karriere på å innføre stadig flere av, er det nå kun det å si at det som skjer er at de nå får smake sin egen medisin. Eller kanskje vi burde si at den som graver en grav for andre, faller selv i den.