Forsikringer og forskjellsbehandling

Det er ingen grense for hva myndighetene blander seg bort i. I morges hørte vi om en noe uventet sak på NRKs nyhetssending, og vi siterer fra omtalen av saken på NRKs hjemmeside:

"Dyrere forsikring for kvinner. Kvinner må betale mye mer i uføreforsikring enn menn. En undersøkelse som NRK har gjort blant de sju største forsikringsselskapene, viser at en 32 år gammel kvinne må betale mellom 30 og 40 prosent mer enn menn på samme alder.

Forskjellen i uførepensjonen var størst i Gjensidige. Der må en kvinne på 32 år ut med rundt 4800 kroner per år, mens en mann på samme alder, betaler nær 2600 kroner. Kvinner betaler dermed nesten 85 prosent mer enn menn."

Antagelig kommer dette av at forsikringsselskaper vurderer risiko når de inngår en forsikringsavtale med en kunde, og at de har kommet til at kvinner helhetlig sett er mer kostbare enn menn mht utbetaling av forsikringsbeløp. Dette er fullt ut rett og rimelig, og å handle annerledes vil være ødeleggende for forsikringsbransjen.

Slike vurderinger innebærer altså at ulike kunder må betale ulike premier. Men myndighetene liker ikke slikt, og har vedtatt lover som skal hindre det de beskriver som forskjellsbehandling.

Vi siterer videre fra artikkelen på nrk.no: "- Dette er mot alt det likestillingsloven baserer seg på, nemlig at det ikke skal gjøres forskjell på kvinner og menn basert på kjønn, sier seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet Margrethe Søbstad."

Så å ta hensyn til viktige og relevante fakta i en transaksjon er altså i strid med loven. Vi siterer videre fra artikkelen: "Forsikringsselskapene argumenterer med at flere kvinner blir uføre, og de lever lenger enn menn. [Men] snart kan imidlertid et EU-direktiv sette en stopper for forskjellsbehandlingen. Direktivet sier at kvinner og menn skal behandles likt ved kjøp av varer og tjenester.

- Bakgrunnen for at EU har kommet med direktivet, er at de har sett nærmere på forsikringsrisikoen og har kommet frem til at kjønn ikke er en avgjørende faktor når det gjelder å beregne risiko for eksempel ved uføreforsikring, sier Søbstad".

Forsikringsselskapene ser ut til argumentere rasjonelt for sin beslutning, men hvis EU på et rasjonelt grunlag har kommet til at "at kjønn ikke er en avgjørende faktor når det gjelder å beregne risiko", burde det være tilstrekkelig med saklig argumentasjon for å få selskapene til å endre sin praksis. Men når myndighetene også truer med nye lover, er det grunn til å tvile på om denne argumentasjonen er holdbar.

Hva vil resultatet bli? Sannsynligvis vil politikerne tvinge igjennom sine urimelige krav, og resultatet av dette vi bli at menn tvinges til å subsidiere kvinners forsikringer. Mao. vil menns forsikringer vil bli dyrere. Og det er dette som er reelle forskjellsbehandling: dette innebærer at kvinner og menn ikke skal vurderes ut i fra de samme risikokriterier, de skal behandles forskjellig. Så å kreve samme betaling fra kvinner og menn mht forsikring, det er dette som er reell forskjellbehandling.