Ifølge Dagsrevyen i går var gårsdagen en merkedag: statistikker viste at prisstigningen nå er høyere enn den har vært i de siste 26 år; man må helt tilbake til 1982 for å finne en prisstigning som er like stor som den vi har i dag.

Reportasjen viser at butikker satte opp matvarepriser, og det ble også varslet at Norges bank på torsdag muligens ville sette opp renten enda en gang.

Dette er ille, men det er enda verre at ingen slike reportasjer forteller om årsakene til problemene, og hva som vil være løsningen.

Essensielt sett er årsaken til den siste tidens generelle prisstigning – dette skjer ikke bare i Norge, men i land over hele verden – at USA, verdens største og sterkeste økonomi, i de siste år har ført en kraftig inflasjonspolitikk. De amerikanske myndighetene har satt renten kunstig lavt, og har foretatt en stor økning i pengemengden. Dette er noe vi får bekreftet når vi ser på dollarverdien: i mange år var gullprisen ca 300 dollar per unse gull, i dag er ifølge http://www.goldprice.org/ ca 970 dollar. Altså er dollarverdien redusert til ca 1/3 av det den var for noen få år siden. At prisnivået ikke har steget tilsvarende kommer av at økonomien har vært i vekst.

Grunnen til prisstigningen er altså at myndigheten i USA de siste årene har kjørt en kraftig inflasjonspolitikk. Men hvorfor påvirker dette Norge? Fordi en rekke land har et nært forhold handelsmessig sett til USA, og da vil det som skjer der spre seg til resten av verden. For eksempel har Kina bundet sin valuta til dollar, og i det siste har vi lest om opptøyer i Kina fordi prisene på vanlige varer der har gått opp.

Men det er også andre forhold som spiller inn. For eksempel hvis et land har investert store beløp i for eksempel dollar i amerikanske banker, så vil dette påvirke hvordan landet regulerer sin egen valuta og sin økonomiske politikk: dersom et land har store plasseringer i dollar vil det ikke like at dollaren synker i verdi.

De siste årenes inflasjon vil føre til at økonomien blir uforutsigbar, og at langsikte handlinger, som for eksempel investeringer, vil bli utført i mindre grad enn tidligere. Slike ting – prisstigning, færre investeringer - vil føre til at vi får slike ting som arbeidsløshet, redusert økonomisk vekst, at investeringer og oppsparte midler får redusert sin verdi. I verste fall kan vi få en depresjon.

Hvordan kan slike ting, som historien har sett en rekke ganger, unngås? For å svare på dette må man først forstå hvordan det skjer. Og som antydet ovenfor: det skjer fordi myndighetene (delvis via en sentralbank) manipulerer pengemengden og rentenivået. Dette gjør de for å hindre økonomiske nedgangstider – problemene i USA skyldes at myndighetene ville forhindre at det som skjedde 11. september 2001 skulle føre til økonomiske nedgangstider. Men slike tiltak fører alltid til større problemer på sikt.

Man hadde en bedre periode under den såkalte høyrebølgen, som varte fra ca 1980. Da var inflasjonen og prisstigningen relativt lav, og man hadde en stabil periode med stor økonomisk vekst. (Man bør legge merke til at reportasjen i Dagsrevyen opplyste at nå var prisstigningen på det høyeste siden 1982, som var på slutten av en periode med høy inflasjon.)

Årsaken til problemene er altså at myndigheten manipulerer pengemengden - slike ting gir alltid problemer. Man kan også se dette i dag i land som Venezuela og Zimbabwe, som i de siste årene har hatt en kolossal inflasjon, noe som ødelegger økonomien, dvs. produksjon og handel.

Løsningen på denne type problemer er å frata politikerne mulighet til å manipulere pengeverdien og rentenivået. Og dette kan man få til ved å oppheve statens rett til å dirigere bankene, og til å drive en sentralbank (med monopol på utstedelse av penger). Det som er løsningen er en fullstendig privatisering av alt som har med penger og bank å gjøre. Da vil man få et seriøst og pålitelig og uavhengig bankvesen med markedsbestemt rente, og man vil få et pengesystem som ikke kan manipuleres av noen, dvs. man vil få en gullstandard.

Kun med et slikt grunnlag kan man ha en stabil økonomi, noe som gir stabil økonomisk vekst og stadig synkende priser. Men inntil man får dette vil man oppleve kunstige svingninger, svininger som i nedgangsperiodene rammer mange ganske hardt.