Dagens overskrift - minus spørsmålstegnet - er en noe upresis oppsummering av ett poeng i artikkelen på forsiden av søndagens Aftenposten. Overskriften der er slik: "Pensjonskutt for å ta seg av barnebarna", og ingressen forteller følgende: NN "opplevde at pensjonen hans ble kuttet med 20 000 kr fordi han var fosterfar for to av sine egne barnebarn." Mange, spesielt fosterforeldre, klager naturlig nok over dette, og vi leser inne i avisen følgende: "Reglene rammer AFP-pensjonist som tok seg av barnebarna … ". Jeg fikk AFP-pensjonen avkortet enda jeg ikke hadde arbeidsinntekt"". Dersom man har inntekt så reduseres pensjonen, naturlig nok, men i dette tilfellet er reglene slik at dersom en pensjonist er hjemme med fosterbarn så avkortes utbetalingen.

Urimelig? Ja, de fleste vil nok si det. Men vårt poeng er at det statlige pensjonssystemet er så komplisert at mange rammes av regler som innebærer reduksjoner og som mange vil oppfatte som urimelige. Og det som rammer NN vil mange i dag oppfatte som urimelig.

La oss før vi går videre fortelle hvorfor pensjonen til den omtalte pensjonen ble kuttet. Det er ikke helt dekkende å si at han fikk redusert pensjonen fordi han var fosterfar. Pensjonen ble kuttet fordi han mottok kr 60 000 i året fra barnevernet for å ta seg av sine barnebarn: dersom man som AFP-pensjonist har en inntekt på mer enn kr 15 000 blir pensjonen avkortet, og denne personen fikk altså en inntekt på kr 60 000 fra barnevernet. I artikkelen i Aftenposten er dette skrevet med anførselstegn: "Med ca 60 000 i "inntekt" fra barnevernet fikk jeg selvfølgelig avkortning". Dette innebar at pensjonen ble redusert med kr 20 000. Men det er mer: NN forteller at han også får utgiftsgodtgjørelse fra barnevernet og at den ikke plusses på inntekten.

Så, for å ta seg av egne barnebarn får denne personen kr 60 000 i en slags lønn fra barnevernet, og han får dekket utgifter forbundet med å barnebarna hos seg. For å kompensere for noe av dette reduserer staten hans førtidspensjon med kr 20 000. (Når han ved 67 års alder gikk over på vanlig pensjon var det ingen avkortning.) Og med dette er han så misfornøyd at han står frem på Aftenpostens forside og klager sin nød.

Ja, vi forstår godt at han er misfornøyd. Slik som politikerne lover og lover så er det ikke overraskende at folk er misfornøyde med å få netto kr 40 000 pluss utgiftsgodtgjørelse for å ta seg av egne barnebarn.

Og med slike holdninger er det ikke overraskende at det statlige pensjonssystemet er bankerott.

Hva er DLFs syn? Vårt syn er at alle pensjonsordninger skal være private, og at man ikke har krav på å motta penger fra andre mennesker, selv ikke når man benytter staten som mellommann (de penger staten i dag deler ut er tatt fra andre mennesker. Så når NN mottar penger fra staten så er de tatt fra resten av befolkningen). Pensjoner bør være noe man får etter at man selv har investert i en pensjonsforsikring med betingelser man selv finnes passende. I et slikt system vil man ikke betale spesielt mye i skatt, og man vil da beholde så mye av sin egen inntekt at man vil ha god råd til å ta seg av både egne barn og egne barnebarn.

Men dagens system, og dagens holdninger, innbærer at kursen går rett mot stupet.