"Det er ingen krise i norsk skole" sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell på Aftenpostens førsteside i går. Ham om det. Onsdag brakte samme avis følgende nyhet på førstesiden: Over bilder av sosialisttyrannene Mao, Pol Pot og Stalin sto det at norske skoleelever ikke aner hvem disse tre var og hva de sto for.

Det skulle være helt unødvendig å påpeke de problemer som finnes i norsk skole, dette er velkjent. Til tross for at vi er et av verdens rikeste land, og til tross for at vi er blant de land i verden som bruker aller mest penger på skolen pr elev, scorer norske elver midt på treet i flere undersøkelser som tester elvenes kunnskapsnivå.

Dette VG-oppslaget er fra 2004, men utviklingen har fortsatt i samme retning siden da: "Norske elever gjør det stadig dårligere. Norske elever gjør det enda dårligere i matematikk og naturfag enn for tre år siden. Det viser OECD-undersøkelsen PISA, som offentliggjøres mandag.

Til tross for at Norge er blant landene som bruker mest penger på skole, rykker Norge ned fra en 17. til en 19. plass. I naturfag er fallet enda større: I 2001 lå Norge på en 13. plass, men har i årets undersøkelse falt ut av lista over de 20 beste, viser tall offentliggjort i det østerrikske ukemagasinet Profil."

Hvorfor er det blitt slik? Aftenpostens Ulf Andenæs kommenterer dette i dag slik: " I 1950-tallets norske skole … lærte vi tekster utenat og fikk straff når vi var slemme. De beste av lærerne overførte kunnskap i rolige klasserom med en evne til muntlig fortelling som betydde at noe sitter som spikret den dag i dag.

Hvorfor fikk kursen en vending i Norge så ulik andre land? Her er et forslag til forklaring: Da ungdomsopprøret satte inn på 1960-tallet, gikk det som en bølge over den vestlige verden. Senere trakk bølgen seg tilbake i de fleste av landene, fordi tradisjonen var så robust at den overlevde. I Norge, derimot, var tradisjonen så spinkel at sekstiåtterne og deres verdier tok over, ikke bare i skolen, men tvers over det kulturelle og intellektuelle liv. Holdningene fra 1968 festet grepet, etter hvert som de unge fra den gang tok over institusjonene."

Og hva innebar dette? Jo, en nedvurdering av kunnskap, rettsskrivning, orden, respekt, osv.

Vi skal i denne omgang slutte her, men for den som er i tvil om at problemene i norsk skole er alvorlige vil vi si at dersom dere ser etter om noen år vil krisetegnene da ha blitt enda tydeligere, og dette gjelder uansett hvem som sitter i regjering. Og slik vil det fortsette så lenge skolen er drevet av det offentlige og finansiert over skatteseddelen.