Dersom eieren av et privat firma ansetter slektninger, venner og bekjente i sin badrift så har han all rett til dette. Hvis de viser seg å være lite dyktige så er det eieren selv/firmaet det går ut over, så det er han selv som må ta konsekvensene.

Annerledes er det med stillinger i det offentlige. Dersom de som har makt til det ansetter lite dyktige venner og bekjente så er det skattebetalerne og de som skal motta tjenester fra det offentlige som lider under det. Allikevel har det i Norge pågått slik i flere tiår. Spesielt har Arbeiderpartiets folk være flinke til å ansett barn, venner, slektninger, ektefeller (både tidligere og nåværende)i viktige stillinger uten at det har vært klart at de var dyktige.

Men svært sjelden er dette gjort så åpenbart og klønete som i statsråd Manuela Ramin Osmundsens ansettelse av nytt barneombud. (VG skriver om saken her: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=510882.)

For det første fikk det forrige ombudet ikke fornyet sitt åremål, slik alle tidligere barneombud har fått. (Det tidligere barneombudet har flere ganger kommet med kritikk av utspill som regjeringen hadde kommet med.) For det annet ansatte Osmundsen som nytt barneombud en av sine omgangvenner – og dette i en stilling som har som en viktig oppgave å passe på hva hennes eget departement gjør.

For det tredje ser det ut til at Osmundsen er blitt drevet fra skanse til skanse mht de opplysningene hun har gitt om sitt forhold til det nyutnevnte barneombudet: det er blitt stadig tydeligere at de her hatt mer omgang enn Osmundsen opprinnelig ga uttrykk for.

For det fjerde var det slik at det nyutnevnte barneombudet ønsket å trekke sin søknad, men etter en middag med Osmundsen opprettholdt hun søknaden.

Og for det femte: når det nye barneombudet ble utnevnt la Osmundsen vekt på hennes juridiske kompetanse, noe som ikke var vektlagt da stillingen ble utlyst!

Før vi avslutter vil vi minne om at statsråd Osmunsden har vært i hard vær tidligere. Vi siterer fra vår kommentar 26. mai 2006:

"Ramin-Osmundsen søkte permisjon fra stillingen som leder [hun var da nyutnevnt leder i UDI] da denne saken ble kjent. Hun hadde da sittet i stillingen i kun noen timer. Umiddelbart etter at granskningskommisjonen - Graver-utvalget - la frem sin innstilling tidligere i denne uken, hvor det med nesten klare ord sies at Ramin-Osmundsen ikke snakket sant da hun fortalte at hun ikke kjente til den praksis som UDI førte mens hun var nestleder, gikk hun av som leder i UDI. (Ramin-Osmundsen benekter fortsatt at hun kjente til denne praksisen). I samme sekund Graver-utvalget legger frem sin innstilling får hun en ny toppjobb i UD, hvor hun "skal lede UDs arbeid med migrasjon og utvikling" (Aftenposten 24/5). Den som ville ha henne til stillingen var tidligere SV-leder, nå utviklingsminister, Erik Solheim.

Dessuten har tidligere statsminister og Høyre-nestor Kåre Willoch engasjert seg til forsvar for Osmundsen. "Han mener Graver-utvalget konkluderer uriktig når de mener at en nestleder skulle ha grepet inn overfor en leder som tar en rikelig del av porteføljen [sic]" (Aftenposten 24/5). Ramin-Osmundsen er gift med Terje Osmundsen, som gjennom en årrekke var en av Willochs aller nærmest medarbeidere.

Så, enten er Ramin-Osmundsen helt ukjent med en utbredt praksis i et direktorat hvor hun er nestleder, eller så lyver hun det norske folk rett opp i ansiktet. Og det er noen her som lyver: "Trygve Nordby har hele tiden sagt at Ramin-Osmundsen var kjent med den nye praksisen" – så enten lyver Nordby, eller så lyver Ramin-Osmundsen." (sitat slutt).

Vi synes ikke det er mer å si om dette annet enn at statsråd Osmundsen er en belastning for regjeringen, og spørsmålet er: er det å ha en farvet innvandrerkvinne i regjeringen viktigere for statsminister Stoltenberg enn å ha en statsråd som man kan ha tillit til?