Tsar Putin

Det var ingen overraskelse at Putin (dvs. hans parti Forente Russland) vant gårsdagens valg i Russland. Etter at Putin kom til makten har han jevnt og trutt samlet mer og mer makt i sine hender, og når økonomien nå ser ut til å gå rimelig greit med en betydelig økonomisk vekst, er det egentlig ikke overraskende at befolkningen stemte for det de tror er videre stabilitet. Spesielt når dette skjedde samtidig med at opposisjonelle journalister på en eller annen måte ble kneblet, at opposisjonspartier ikke kom til orde i valgkampen i en rimelig grad, og at det er mye som tyder på at det var valgfusk.

Ensrettingen begynner faktisk å minne om den som var i kommunisttiden; og det er ikke overraskende, Russland styres nå på omtrent samme måte som under kommunisttiden. Lederne er Putin og han gamle KGB-venner (Putin var KGB-offiser under kommunismen sluttfase på 80-tallet), Putin og hans venner skaffer seg rikdom ved å ekspropriere selskaper og ved å arrestere forretningsmenn som konkurrerer med selskaper Putins gjeng kontrollerer, og plagsomme journalister blir drept.

Men det er ikke bare maktmisbruket og maktkonsentrasjonen som minner om kommunisttiden, det er mye som tyder å at ut på nyåret vil folk begynne å merke en viss matmangel, og prisene vil stige. Den forventede levealderen for menn forstetter å synke, og er nå nede på 58 år (levere enn den er i for eksempel Bangla Desh).

Utenrikspolitisk har også vi i Norge merket en effekt av den økonomiske fremgangen; veksten har satt Putin i stand til å ruste opp militæret, noe som har resultert i flere provokasjoner mot Norge i nordområdene.

Putin har også valgt en klar anti-amerikansk linje i utenrikspolitikken, bla. har han reelt sett gitt støtte til Iran. Han er klar over at islam er en fare, noe hans politikk overfor Tsjetenia viser, men han tror vel at Iran er viktig som en motvekt overfor USA, og at hans Russland vil kunne hamle om med islam hvis islam begynner å få ytterligere fremgang i Europa. (Vårt syn er her at kun frihet bygget på rasjonelle verdier, inkludert et forsvar av sivilisasjonen med de militære midler som er nødvendige, vil kunne stå imot islam, men vi skal la dette punktet ligge i denne omgangen.)

Er det noe håp for Russland? Vel, det finnes i hvert fall folk der som man bør kunne satse på; det finnes reelle opposisjonelle, f.eks. tidligere sjakk-verdensmester Garry Kasparov, som er klart pro-vestlig, men det er etter vårt syn lite sannsynlig at disse vil kunne få noen reell innflydelse i Russland løpet av de neste 5-10 år.

Den rusiske kulturen er sterkt irrasjonell, kollektivistisk og nasjonalistisk, og det å da tro at frihet – reell, individuell frihet – vil kunne slå rot der med det første, er alt for optimistisk. Det russiske folk har i lang tid støttet diktaturer; tsarens diktatur, så det kommunistiske diktatur, og nå stemmer de reelt sett for å innsette Putin som tsar. Det meste vi kan håpe på i denne omgang er at dette ikke vil ramme andre enn dem selv.