Det var en selsom opplevelse å se intervjuet med forsvarsministeren på Dagsrevyen i går. Bakgrunnen var at norske soldater i Afghanistan hadde vært i kamp med Taliban/alQaida-krigere – og intervjueren kjørte sterkt på om hvorvidt de norske soldatene også hadde ført angrepskrig. Det virket som om intervjueren fant det i orden at soldatene forsvarte seg, men at det var forkastelig dersom de gikk til angrep.

Siden det det var snakk om var et slag i en krig må intervjuerens utgangspunkt ha vært omtrent som følger: dersom Taliban/alQaida skyter på oss/norske soldater, kan vi skyte tilbake, men dersom norske soldater skyter uten å bli beskutt først, eller dersom norske soldater oppsøker Taliban/alQaida og skyter på dem, eller dersom Taliban/alQaida er på flukt og norske soldater følger etter og skyter på dem, så er dette angrepskrig og dermed forkastelig.

Vi skulle ikke bli forundret om det norske forsvaret har regler som innebærer at norske soldater kun kan bedrive forsvar, men ikke angrep (slik det er beskrevet over). At enkelte norske journalister har en slik holdning til hvordan krig skal føres, er åpenbart.

DLF mener at krig er forferdelig og i størst mulig grad må unngåes. Dette kan skje ved å ha størst mulig grad av frihet mellom nasjoner (frihandel), og ved å ha et så sterkt militært forsvar at angrep blir avskrekket. Men dersom krig blir nødvendig må man krige så intenst som det er mulig; krig innebærer å drepe flest mulig fiendtlige soldater, og det innebærer å ødelegge befolkningens vilje til å fortsette krigen.

Krig må føres slik at den varer kortest mulig tid, og slik at man rakst kan få i stand et sivilisert system i de landene som har angrepet (det er jo alltid diktaturer, eller land med liten frihet, som angriper.)

Mao. soldatene i Afghanistan bør bruke både forsvar og angrep (slik de er beskrevet ovenfor) slik at de i størst mulig grad får eliminert – drept – flest mulig Taliban/alQaida-krigere.