Etter noen ukers viderverdigheter ble Høyres Fabian Stang i går valgt til ordfører i Oslo. Dette var ordføreren ingen ville ha ("ingen" er noe overdrevet, vi kommer tilbake til dette poenget nedenfor).

Valget i Oslo førte som kjent til at de borgerlige fikk flertall sammen med Venstre. Men Venstre er som haren, ingen vet hvor den hopper, og dette, sammen med den stormannsgalskap som preger partiet ved dets ledere Lars Sponheim, førte til at Venstre forsøkte å få langt mer enn de rimelig hadde krav på.

Derfor sprakk forhandlingene mellom Venstre og de borgerlige, og etter at Venstre en tid hadde forhandlet med de rød-grønne, så sprakk også disse forhandlingene, Venstre krevde for mye. Venstre hadde håp om å få ordføreren og en komitéleder, men det endte med at ordførervervet glapp.

Men byrådet bestående av Høyre og FrP fortsetter, selv om det ikke er noen avtale mellom disse partiene og Venstre. Men det skal visstnok inngåes en avtale mellom Høyre og Venstre!

I de siste dager har avisene vært fulle av karakteristikker som "uverdig politisk spill", "Oslo-kaos", "maktmisbruk", etc. Spesielt FrP har fått pepper: Aftenpostens Lars Hellberg sier i Aften i går at "FrPs politiske håndverk står til stryk", dette fordi FrP trakk seg fra forhanlingene da Venstre krevde for mye.

Vi har tre ting å si til dette. Ang ordføreren: Høyres nominajosnkomite hadde ikke nominert Stang som ordførerkandidat, de hadde nominert Anne Lise Høeg. På nominasjonsmøtet kom det som lyn fra klar himmel et benkeforslag på Fabian Stang, og mange av delegatene syntes at han var en kjekk mann, og når han dessuten var sønn av Wenche Foss, så var det så mange som stemte på ham at ham ble valg til Høyres ordførerkandidat. Dette kom som et sjokk på alle innsidere i Høyre. Stang er kjent for på være en løs kanon, noe som flere utspill i valgkampens sluttfase bekreftet.

Det var svært få eller ingen sentrale folk i Høyre som ville ha Stang som ordfører, de ville heller ha FrPs Svenn Kristiansen eller Venstres Kjell Veivåg.

At Venstre ville ha mest mulig ut av sin vippeposisjon er helt naturlig og ikke annet enn det man kunne vente. De ville ha ordføreren og én komitéleder, et høyt lønnet verv. Dette var de andre ikke med på, og Venstre gikk da med på å gi slipp på ordførervervet dersom de fikk en komitéleder. Vi vil tro at det aller viktigste ikke var politikken, men det lønnede vervet – politikken blir jo stort sett den samme uansett hvem som styrer.

Vi er uenige med Hellberg når han sier at FrPs oppførsel står til stryk. Slik vi forstår det hadde FrP i denne forhandlingsrunden ett hovedpoeng: å få Venstre til å se ut som et upålitelig parti, et parti som ikke vil være en seriøs støttespiller for en borgerlig regjering i 2009. FrP ville at Venstre skulle svikte den borgerlige siden og søke til de rød-grønne. Det klarte de også. Venstre brøt forhandlingene med Høyre og FrP, og søkte forhandlinger med de rød-grønne. Nå sprakk også disse forhandlingene, og Venstre har gått ut av dette som et vanskelig parti å ha med å gjøre. Venstre fikk heller ikke ordføreren - så vi vil tro at FrP er meget fornøyde med det som ble resultatet av alt dette.

Og mht det kaoset og det uverdige spill som denne prosessen påståes å være, så er slike prosesser, gjennomført på denne måten, et uunngåelig element i enhver sosialdemokratisk prosess.

Politikk handler om at ikke spesielt dyktige mennesker tilmektiger seg brorparten av det folk tjener med det påskudd at de - politikerne - kan bruke pengene mer fornuftig enn de som tjener dem, og så skal politikerne bruke disse pengene til fellesskapets beste (en god skole, et godt helsvesen, en trygg vannforsyning, etc). Dette gir personen prestisje og ære, og det vil derfor alltid være kolossale maktkamper mellom de som skal sitte i de viktige posisjonene. Hvem som sitter der spiller dog liten rolle, alle de store partine fører jo stort sett den samme politikken.

Det eneste positive resultat av alt dette er at politikerforakten øker. Ellers vil alt fortsette sin jevne gang mot stupet uten at noen i de store partiene forsår det minste av hvorfor dette skjer og hva som må gjøres for å komme over på en annen kurs.