Man kan iblant faktisk få et godt innblikk i hvordan det står til i samfunnet ved å lese aviser. I dagens Aftenposten finner man en rekke overskrifter som tar tempen på Norge i dag, og vi gjengir noen av dem her:

"Flere ungdommer til barnevernet" (s. 3)

"Dårligere etter sykehusreform" (s. 2-3)

"Grunnskolen sakker akterut i bruk av data i undervisningen" (s. 7)

"Løftebrudd gir politikerforakt" (s. 13)

"Hyttegebyr: fra 0 til 580 000 kroner" (s. 14-15)

"Likestillingsombudet [et statlig organ]: stem ut heterofile, hvite menn" (s. 14)

Disse overskriftene, som alle altså er fra dagens Aftenposten, tyder på at det er mye som ikke går så bra i Norge.

Vi vil allikevel hevde at de aller fleste i Norge i dag har det bra, i hvert fall de som har jobb, de som ikke står i helsekø, de som ikke må basere seg på den offentlige eldreomsorgen (som Dagsavisen på dagens førsteside sier "får stryk" – dette gjelder dog tilbudet i det H-FrP-styrte Oslo), og de som er eller har barn i skolen.

Men det er også en rekke andre problemer: I Norge i dag er det innpå 800 000 i arbeidsfør alder som går på trygd, og tallet har øket de siste årene. Det er mangel på realfagslærere i skolen, sykehusene har en gjeld på omtrent 11 milliarder kroner, kriminaliteten øker, stadig flere barn trenger psykiatrisk behandling, byråkratiet øker, byrdene på de som jobber produktivt blir stadig større, osv.

Så det står ikke så bra til. Hva vil man gjøre med dette? I valgkampen som nå går mot slutten har de ulike partiene lagt frem sine forslag, og de kan deles inn i to hovedkategorier.

I kommentaren i morgen vil vi kommentere disse to alternativene, og vi vil gi vårt råd om hvordan man bør stemme.