Om et par dager er det valg, og vi synes at som et politisk parti bør vi komme med et råd om hvordan folk bør stemme.

Til valget stiller de syv store partiene, men i mange kommuner er det også en rekke andre parter/lister. I Oslo for eksempel er det 19 alternativer på velge mellom.

Flere av disse små partiene er dannet på bais av en enkelt sak eller gruppe: Pensjonistpartiet, Innvandrerpartiet, Sameslista (som ikke stiller i år), Demokratene, Kystpartiet. Disse grupperingene består av folk som er enige om en sak, men som regel er de helt uenige om alle andre saker. Derfor kommer det ofte til personmotsetninger og splittelser i disse partiene; i Kystpartiet ble etter kort tid grunnleggeren, den karismatiske Steinar Bastesen, sparket ut av partiet. Mao. stemmer man på et slik parti vet man ikke hva slags meninger de valgte representantene har på andre saker enn den ene som partiet er basert på. Vårt syn er at det er helt bortkastet å stemme på disse partiene, og vi vil fraråde alle å stemme på slike partier/grupper.

Til venstre har vi NKP, Rødt/RV/AKP, SV og Ap. Disse partiene vil ha høye skatter, mye byråkrati, kraftige restriksjoner på verdiskapning, og de vil at flest mulig skal være ansatt i eller være avhengig av det offentlige. Dette er på sikt svært skadelig for samfunnet, det vil føre til at produksjon og innovasjon stagnerer, til at velstanden går ned, og til at alle former for umoral og kriminalitet vil øke. (Vi har kommentert en rekke eksempler på dette i tidligere nyhetskommentarer på www.stemDLF.no.) Vi vil fraråde alle å stemme på disse partiene.

Hva så med Høyre og FrP? Disse partiene har enkelte god folk, og de har enkelte gode standpunkter. Men som helhet er begge tilhengere av et høyt skattenivå, og av at det offentlige skal stå for alle viktige tilbud, som for eksempel eldreomsorg, helsevesen, skole og pensjoner. Der hvor de har politisk makt, for eksempel i Oslo, går de også inn for flere uheldige ting, som for eksempel konkurranseutsetting og "intern fakturering", i den tro at dette er skritt i retning av frihet og markedsøkonomi.

Konkurranseutsetting betyr at kommunen tar penger fra innbyggerne, og for disse pengene kjøper så kommunen tjenester som skal komme innbyggerne til gode. Poenget ved konkurranseutsetting er at kommunene velger leverandør etter en anbudskonkurranse, dette for at kostnadene skal bli så små som mulig (kvalitetsbetraktninger kommer også inn når kommunen velger leverandør, naturlig nok).

Men dette fører til at det kommer inn et kunstig skille mellom den som produserer tjenesten og den som mottar tjenesten. I et fritt marked vil den som mottar tjenesten ha en direkte forbindelde til den som produserer den ved konkurranseutsetting kommer det offentlige inn som en mellommann. Dette har ført til en rekke uheldige forhold, og venstresidens slagord "sett ikke bestemor ut på anbud" har en viss informasjonsverdi. Det ville ha vært bedre om kommunen ikke hadde tatt bestemors penger og at hun selv kunne ha valgt et tilbud.

Mht internfakturering: dette er et forsøk på å innføre reell prising og en slags konkurranse internt i kommunen. Det betyr for eksempel at en skoleklasse som skal på tur med trikken må betale til Oslo Sporveier for dette selv om begge eies av kommunen. Det betyr at foreninger som får støtte av kommunen må betale når de låner for eksempel lokaler av kommunen. Alt dette blir meget fordyrende fordi det offentlige har nøyaktige og omfattende regler og prislister for det meste. Alt dette er dyrt og byråkartisk, og Høye og FrP tror at slikt innebærer effektiviseringer. Hvis alt dette hadde vært privatisert ville de ha ført til langt mer fleksible og effektive ordninger.

Ja, det finnes som sagt gode folk i disse partiene, og enkelt håper på at det kan være nyttig hvis disse blir valgt inn i for eksempel bystyret eller kommunestyret. Men også disse personene er bundet av de programmer det er valgt på, og det er programmet som må avgjøre hva man skal stemme på.

Høyre og FrP er som sagt tilhengere av et høyt skattenivå og en stor offentlig sektor. Dessuten har disse partiene de siste årene beveget seg til venstre. Dette er i strid med alle ønsker om øket individuell frihet. Ved å stemme på disse partiene støtter man denne glideflukten til venstre, man støter mao. den reduksjon i individuell frihet som disse partiene er for.

De som er tilhengere av individuell frihet bør derfor stemme DLF. Dersom DLF får en fremgang vil dette være en varsko til Høyre og FrP. De vil se at dersom de fortsetter å bevege seg til venstre vil de miste stemmer til DLF. Vi synes det er bra at noen vil arbeide i disse partiene for å støtte arbeidet for individuell frihet, men å stemme på disse partene vil bare oppmuntre dem til å fortsette den utvikling de har lagt seg på i de siste årene.

Hva med de partiene vi ikke har nevnt? Venstre er hysterisk på miljø, det er mye som tyder på at fremtredende Venstrefolk ikke aner hva copyright er, og mye av det negative som er sagt om de andre partiene ovenfor kan også sies om Venstre. Vi vil ikke si noe om KrF og Sp, men vi vil fraråde all å stemme på disse partiene.

Vårt råd er derfor: dersom du kan, stem på DLF. Dersom du ikke kan stemme på DLF, stem blankt eller bli hjemme.