Den siste tidens rabalder om Hydro-opsjonene og innløsningen viser hvilken avgrunn i forståelse det er mellom det sosialistiske flertallet i landet, og dem som forstår seg på næringsvirksomhet. Desverre er det stor oppsluttning om hylekoret, men heldigvis viser såvel Reinås som Reiten seg som stødige karer som kan holde hodet kaldt.

Sakens fakta er enkle. Det forelå i Hydro normale opsjonsavtaler mellom sentrale ledere og aksjonærene, som så ofte ellers i næringslivet. Dette mislikte staten, som er en minoritetsaksjonær, meget sterkt og styreleder Reinås utformet da en ordning for å avvikle disse opsjonene i tråd med statens ønsker.

Inngåtte avtaler skal respekteres, til stor forbauselse fra venstresiden. Derfor ble opsjonsavtalene omformet til en engangsutbetaling, som står i stil til det lederne har opptjent seg rett til på grunn av deres gode lederskap.

Dersom Reinås skal kritiseres for noe i denne saken, må det være at han skader aksjonærenes interesser ved å ta utilbørlig hensyn til den ene aksjonæren (staten) som ikke ønsker å drive sitt eierskap på en forretningsmessig måte. Dette er uakseptabelt for oss andre aksjonærer, som er meget godt fornøyd med Reitens dyktige lederskap.

Statsekretær Rikke Lind har i særlig grad illustrert hvor galt det kan gå når virkelighetsfjern sosialistretorikk møter næringslivets realiteter. Hun har i embeds medfør ærekrenket Reiten, ved å hevde at det "er selvsagt at han ikke fortjener disse pengene". En samlet vesntreside ser ikke ut til å forstå at det ikke gjør seg selv å heve et selskap til det nivået Hydros ledelse har gjort i mange år nå. Den gamle marxistiske overtroen om at fabrikker på en måte bare eksisterer av seg selv, ser ut til å leve i beste velgående gjennom hele den rødgrønne alliansen, og langt inn på "borgerlig" side.

Statens rolleblanding i denne saken er enestående ille. Den illustrerer fullt ut hvordan inkompetente og næringsfiendtlige særinteresser ønsker å skade et av landets beste selskaper på sviktende grunnlag, og er et skremmende varsel om hva som kan komme i fremtiden, dersom vi ikke får feiet disse folkene ut av regjeringskvartalene.
Når det er gjort må statens andel av Hydro og alle andre selskaper snarest selges ned til 0 - null. Bare på den måten kan næringslivet drive næring, i trygg forvisning om trygge rammevilkår og respekt for eiendomsretten, som all næringsvirksomhet hviler på.

Det er forunderlig at Reiten og Reinås gidder å ta belastningen med å drive et selskap så godt som de gjør, når deres hovedaksjonær angriper dem ved enhver anledning. Kompetente personer finner seg alltid nytt og mer interessant arbeid, og vi regner med at statselskapenes ledere snart finner det uinteressant å ta all skiten som kommer fra offentlig hold. Vi håper dette ikke skjer før Hydro kan privatiseres, men i verste fall vil vi ønske Reiten og Reinås lykke til på ferden videre, og det samme til de selskaper som blir så heldige å få dem i sin tjeneste.