Ja, det er faktisk nedsatt et "mannspanel" eller et "mannsrolleutvalg". 30 personer - alle menn – skal diskutere likestilling.

Her er et sitat fra statsråd Karita Bekkemellems kronikk i forbindelse med utnevnelsen : "Mannspanelet er satt sammen av mange ulike menn som har engasjert seg i samfunnsdebatten. Dette inkluderer kunstnere, politikere, næringslivsfolk, innvandrere og homofile. Selv om dette nødvendigvis ikke er representativt for hele samfunnet, så føler vi at vi har fått til en bredde. Mannspanelet og mange av deltagerne har vært svært synlige i den siste ukes mediebilde. Det er bra og viser at vi har lykkes med mannspanelets viktigste målsetting: Å mobilisere menn til å delta i likestillingsdebatten."

I et innslag på Dagsrevyen i går kom det frem hva slags problemer som menn har, og som kan berettige et mannspanel: menn får etter skilsmisse som regel mindre samværstid med barn enn kvinner, det er stor overvekt av kvinnelige lærere på skolen, gutter på skolen har flere problemer enn jenter har, ved universitetene er der overvekt av kvinnelige studenter, menn lever kortere enn kvinner.

Det er sikkert flere problemstillinger enn disse som panelet vil ta opp, men her vi vil tillate oss å kommentere kun disse sakene.

At menn ved skilsmisse får mindre samværstid enn kvinnen er ille, og kan og bør rettes opp umiddelbart: Utgangspunktet bør være at samværstiden bør fordeles likt mellom foreldrene. Det burde ikke være nødvendig med noe panel for å fastslå dette.

At det er stor overvekt av kvinnelige lærer er ille, men dette ville neppe ha skjedd dersom skolene hadde vært private. Da kunne man ha en fleksibel lønnspolitikk som ville ha sørget for at lærerstaben ville ha blitt sammensatt på en måte som elevene og deres foreldre ville ha vært fornøyd med. Noe slikt vil ikke være mulig i den offentlige skolen.

At gutter har flere problemer på skolen enn jenter har kan komme av den store overvekten av kvinnelige lærere: kvinner kjenner mindre til gutters utfordringer enn menn, og vil derfor kunne lage undervisningsopplegg som ikke passer mså godt for gutter. Dessuten er en del gutter noe strie, og mannlige lærere vil ofte kunne takle dem bedre enn kvinnelig lærere kan. I et system med private skoler ville foreldrene valgt skoler som kunne ta seg av deres barn på en god måte – de ville neppe ha valgt en skole med en overvekt av kvinnelige lærere til en noe stri gutt.

At det er overvekt av kvinnelige studenter ved universitetene kommer vel av at akademia ikke lenger har den prestisje og de inntjeningsmuligheter som tidligere. Menn har derfor i større grad valgt å gå inn i yrker og bransjer som i større grad gir den type karrieremuligheter de ønsker. Mao. vi kan ikke se at det er noen problem at det er en overvekt av kvinnelige studenter. Dessuten er det en overvekt av menn blant de videnskapelige ansatte, en ubalanse som forhåpentligvis vil jevne seg ut i tiden fremover.

At menn lever kortere enn kvinner kommer bl.a. av at de er mindre opptatt av å ha et sunt kosthold enn kvinner har. I et fritt marked vil det være krefter som kunne påvirke dette ved at sykeforsikringer ville vært billigere for de som hadde et sunt kosthold.

Man kan si at det i hovedsak er ordninger i dagens samfunn, ordninger som innebærer reduksjoner i individuell frihet, som har ført til mange av de problemene som menn rammes av. Dersom vi hadde hatt frihet – dersom skolen hadde vært privat og foreldrene aktivt valgte en skole for sine barn, dersom det hadde vært forsikringsordninger som påvirket folk til å leve sunt, og dersom lovverket ved skilsmisser virkelig hadde vært basert på likestilling, ville de fleste av de problemene som mannspanelet skal ta opp, vært unngått.

Og da ville det ikke ha vært noe behov for et mannspanel heller.