Av de ca 27 000 som møter til sesjon hvert år er det ca 6 000 som ikke avtjener verneplikt, opplyste NRK i sin nyhetssending i morges. En del av disse blir sivilarbeidere, og hovedpunktet bak nyhetsoppslaget var at det nå var kommet et nytt forslag om hva sivilarbeiderne kunne benyttes til. Sivilarbeidere skulle nå kunne plasseres som hjelpearbeidere på aldershjem, og dette var omtalt som en slags samfunnstjeneste.

Disse skulle ikke erstatte de vanlige pleierne, men skulle stå til tjeneste for de eldre og hjelpe dem med ulike typer ærender og oppgaver som de ansatte ikke hadde tid til å utføre.

En talsmann for sivilarbeiderne ble intervjuet, og han var ikke spesielt begeistret for dette nye forslaget. Men han var ikke prinsipielt motstander av verneplikt/samfunnstjeneste.

La oss først si at DLF er prinsipielt sett motstander av alle typer verneplikt og samfunnstjeneste. Vi er tilhenger av et sterkt forsvar, men mener at alle soldater og offiserer skal være i forsvaret frivillig. Dette vil ikke bare respektere individers frihet – verneplikt er i strid med frihet, men det vil også føre til at vi har motiverte soldater, noe som vil gi oss en bedre hær.

Vi er også i mot at innbyggerne skal pålegges noen form for samfunnstjeneste. Vi vil at alle skal jobbe med noe de selv velger, og at lønns- og arbeidsbetingelser skal avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstager uten tvangsinnblanding fra for eksempel staten. Dette innebærer at lønnsnivå i ulike yrker vil bli satt slik at det vil være et tilstrekkelig antall ansatte til de ulike typer arbeidsoppgaver, inkludert innen omsorgsyrkene. Mao. er det for få ansatte på en arbeidsplass, må lønningene økes inntil oppgavene utføres av et tilstrekkelig antall ansatte. (I Norge i dag er dette vanskelig i og med de meget genereøse trygdeordningene som gjør at enkelte velger å gå på trygd heller enn å jobbe, dette fordi inntektsøkningen ved å gå fra trygd til jobb blir for liten.)

DLF er altså imot verneplikt, og vi er i mot at sivilarbeidere skal trå til som ekstrahjelpere på arbeidsplasser og utføre jobber som ellers vil bli utført av vanlige ansatte, dette selv om det pga den statlige lønns- og trygdepolitikken er mangel på vanlige ansatte på den arbeidsplassen det gjelder.