Vi var av den oppfatning at denne saken var avgjort, men et utspil fra statsråd Karita Bekkemellem og likestillingsombud Beate Gangås førte til at avisene igjen begynte å skrive om den. Bekkemellems og Gangås' poeng var at arbeidsgivere ikke burde ha lov til å spørre jobbsøkende unge kvinner om de er eller har planlagt å bli gravide i nær fremtid.

I dag er det slik at dersom en kvinnelig ansatt skal ha barn, vil hennes arbeidsgiver måtte gi henne en lang permisjon, han vil måtte betale en stor del av hennes lønn i denne perioden, han kan ikke ansette noen fast i den jobben den gravide forlater – kort sagt, en fødselspermisjon fører til store problemer og store utgifter for arbeidsgiveren.

Bekkemellem og hennes meningsfeller legger naturlig nok ikke vekt på slikt, de tenker bare på at kvinner ikke skal påføres noen jobbmessige og inntektsmessige ulemper selv om de i en lang periode blir borte fra jobben.

Men som vi antydet innledningsvis: det er allerede nå forbudt for en arbeidsgiver å spørre om dette. Aftenposten formulerte det slik på sin førsteside i går: "Det er forbudt å spørre om graviditet".

Vi siterer fra nettversjonen av artikkelen: " Har ikke statsråd Karita Bekkemellem og likestillingsombud Beate Gangås fått med seg at det allerede eksisterer et forbud i arbeidsmiljøloven mot å spørre om en arbeidssøker er gravid?

Spørsmålet melder seg på bakgrunn av en gjennomgåelse av lovverket foretatt av de to arbeidsrettsjuristene Runar Homble, som også er én av Aftenpostens jobbeksperter, og Ole Kristian Olsby.

Bakgrunnen for gjennomgåelsen er et utspill fra likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås i VG, der hun oppfordrer likestillingsminister Karita Bekkemellem til å se på et slikt lovforbud.

- Jeg mener dette må inn i arbeidsmiljøloven på like linje med at det ikke er lov å spørre om politisk syn, seksuell legning eller arbeidsorganisasjonstilknytning, sier Gangås til avisen.

Likestillingsminister Bekkemellem følger opp med å varsle at dette forholdet vil bli forbudt."

Videre fra artikkelen: en jurist "påpeker at arbeidsmiljøloven har en ny bestemmelse - paragraf 9-3 første ledd - som setter grenser for hvilken rett arbeidsgiver har til å hente inn helseopplysninger ved ansettelse.

- Etter vår oppfatning må informasjon om en arbeidssøkers graviditet anses som en helseopplysning omfattet av denne paragrafen i arbeidsmiljøloven. Dette medfører som en klar hovedregel at det er forbudt å spørre om graviditet, sier han." (sitat slutt fra Aftenposten).

Det skulle ikke være vanskelig å forstå at dersom det blir/er forbudt for arbeidsgivere å spørre om graviditet, vil dette innebære at arbeidsgivere vil kvie seg for å ansette unge kvinner. Dersom han ansette en ung kvinne som etter ansettelsen bli gravid, må han ansette enda en person i en midlertidig stilling, og han vil i en lang periode måtte betale lønn til to personer, selv om han bare får arbeidsinnsatsen til én person. For å unngå dette vil han heller ansette menn, eller eldre kvinner.

Bestemmelsen om at det er forbudt å spørre om graviditet fører altså til at det blir vanskeligere for unge kvinner å få gode jobber.

DLF er av den oppfatning at det ikke skal være noen statlige restriksjoner på hva arbeidsgiver skal kunne spørre om i et jobbintervju. Hvis han vil ansette kvinner som kan bli gravide og dermed må ha et midlertidig fravær fra jobben, så er det opp til ham. Hvis han ikke vil ansette kvinner som vil trenge permisjon og lønn uten å jobbbe pga graviditet, så er også dette opp til ham. Hvis han ikke vil dette, så har han all rett til det.

Mao. DLFs syn er at staten ikke på noen måte skal blande seg inn i, dvs., gi lover og bestemmelser om, hvordan jobbintervjuer eller hvordan ansettelsesforhold skal være. Og i et slikt system vil det være enkelt for kvinner å få jobb på betingelser som passer til de planene de har. I et slikt system vil det også være enklere for bedriftene å skaffe seg medarbeidere som ikke den første perioden de er ansatt er mer borte enn på jobb. Dette vil være med på å sikre bedriftenes lønnsomhet og overlevelsesevne.