Godtgjørelse for toppledere

"Det er et tillitsverv å være toppleder i selskaper der staten er stor sier, sier Jens Stoltenberg. Derfor må de nøye seg med lavere lønninger enn for eksempel private investorer og aksjemeglere". Dette er innholdet i Dagsavisens minileder 14. august.

Vi antar at Stoltenbergs syn er riktig gjengitt, det er ikke bare gjengitt i Dagsavisen, det har også vært forutsetningen for det som regjeringen har gjort med Hydro-ledelsen i sommer.

Og vi må tilstå at vi er sjokkert over at en statsminister kan si noe slikt. Det virker som om statsministeren ikke har det minste peiling på hva det vi si å drive en bedrift.

La oss før vi fortseter si at vi har det inntrykk at ledelsen i Hydro – Reinås, Reiten & co – i de siste årene har gjort en svært god jobb. Selskapet har vært svært lønnsomt.

Å lede en bedrift på en god måte er en kolossalt vanskelig jobb. Det krever enorme mengder innsikt, utholdenhet, kunnskaper, menneskekunnskap, energi, kreativitet, evne til å ta til seg viktig informasjon, osv. Det krever at man er villig til og i stand til å ha lange og krevende arbeidsdager. Og det krever en villighet til å ta risiki og til å satse.

Personer som har alle disse egenskapene, og som kan utføre dem på en god måte, er det meget få av. Disse vil derfor være etterspurt på jobb-markedet, og de vil derfor bli tilbudt høye lønninger.

Dersom man har ledere som ikke har disse egenskapene vil bedriften gå dårlig, og dette vil ha sterkt negative konsekvenser: lav (eller negativ) inntjening, noe som vil føre til innskrenkninger og oppsigelser og i verste fall nedleggelser.

Stoltenberg & co vil at ledere ikke skal ha høye lønninger/godtgjørelser (i selskaper med stor statlig eierandel). Dette vil føre til at disse bedriftene vil få dårlige ledere, at de vil gå dårlig, og at de ansatte i siste instans vil miste jobben.

Som sagt, det virker som om Ap-folk ikke har den minste innsikt i hvordan det er å drive en bedrift. Så vidt vi kjennet til er det svært få ledende Ap-folk som har erfaring i å drive bedrifter, men vi kjenner til ett eksempel hvor en tidligere statsråd forsøkte seg som bedriftsleder, og hvordan det gikk er omtalt her.

Dersom Stoltenbergs prinsipp vil bli gjeldende for norske bedrifter med stor statlig eierandel, vil dette føre til at de i fremtiden ikke vil få gode ledere, og siden Norge er lite og mange store bedrifter har store statlige eierandeler, vil dette få sterkt negative konsekvenser for norsk næringsliv i årene fremover. Lave lederlønninger vil føre til nedleggelserm oppsigelser og høyere arbeidskløsnet. Mao. høye lederlønninger er med på å sikre arbeidsplasser.

DLF mener at det er svært viktig å få gode ledere, og at bedriftenes styrer/eiere må betale det som er nødvendig for å få de beste ledere. (Vi mener også at opsjoner kan være en god måte å belønne ledere på, opsjoner gir små utgifter for bedriften til å begynne med, men kan være svært lønnsomme etter en tid hvis bedriften går godt.) Vi mener at dette også må gjelde i selskaper der staten har eierandeler, selv om vårt primære standpunkt er at alt statlig eierskap må privatiseres, og at alle statlige pålegg og føringer mht lønnsfastsettelse må avvikles.