I de siste dager er det dukket opp flere nye aspekter i saken om den hardt skadede mannen som ambulansepersonalet lot ligge igjen i Sofienbergparken*. Her skal vi kommentere ett av dem.
Som kjent ble mannen slått ned, ambulanse ble tilkalt, men personalet vurderte saken slik at de ikke tok den skadede mannen med seg til sykehuset. Offeret ble kjørt til sykehuset i en taxi. Mannen som visstnok slo, en 23-åring opprinnelig fra Ghana, har fått Tor Erling Staff som forsvarer, og her siterer vi fra Dagbladets omtale av saken: "23-åringen har hatt det svært tøft siden hendelsen på mandag.
- Han gikk i parken for å spille bordtennis. Han hadde aldri drømt om å havne midt oppi noe sånt som dette. Siktede er en svært religiøs person. Om nettene har han mareritt og problemer med å sove. Hver dag ber han for fornærmede. Dette er en stor tragedie for begge parter, sier Staff.
Til tross for at han angivelig angrer, meldte ikke den siktede seg etter voldsepisoden.
Han ble først avhørt som et vitne. Da forklarte han seg falskt, innrømmer han. Dette gjorde han fordi det var så viktig for han å komme seg på jobb. Ifølge politiforklaringen hadde tiltalte tenkt til å melde seg selv, men politiet kom han i forkjøpet." (Sitat slutt fra Dagbladet.)
Altså: Den mistenkte har det tøft, han angrer, han forklarte seg falskt, han meldte seg ikke til politiet etter at saken fikk oppmerksomhet, og han er tidligere dømt for vold. Han er også en svært religiøs person.
Han er altså religiøs, og han ber for sitt offer. Man kan få det inntrykk at Staff mener at det at den mistenkte er religiøs liksom skal frikjenne ham, underforstått: religiøse personer er pr. def. gode, og de kan ikke gjøre noe galt. Og gjør de allikevel noe galt, så er dette kun unntak som egentlig ikke forteller noe om hvordan personen egentlig er.
Vi har et annet syn. Vi vil si at religion i seg selv ikke nødvendigvis er et gode, snarere tvert i mot. Og de ulike religionene
er til dels svært forskjellige – religiøse personer oppfører seg forskjellig alt etter hvilken religion de tilhører. Det finnes for eksempel religioner som forfekter pasifisme, som er fredelige, og som aldri oppfordrer sine tilhengere til vold eller tvang mot noen, hverken mennesker eller dyr. Og så finnes det religioner som direkte oppfordrer sine tilhengere til å utøve vold, for eksempel mot kvinner som ikke adlyder sine menn, og mot de som ikke har samme religion som de selv. Altså: hvis man har menneskers liv, velvære og velstand som kriterium for hva som er godt, så er mange religioner direkte onde.
Journalisten som intervjuet Staff burde ha spurt om hvilken religion den mistenkte voldsmannen bekjente seg til. Vi vil ikke spekulere om hvilken religion han tilhører, vårt poeng her er at å si at det at en person bekjenner seg til en religion ikke automatisk betyr at en person er et godt og fredelig og velvillig og sivilisert menneske.
.
.
.
.
.*Vi har kommentert saken på vårt debattforum: http://forum.dlf.info/viewtopic.php?t=2286