"Vi vil ikke klare å utrydde fattigdommen"

Det forløpig siste punkt i den lange listen med løftebrudd fra SVs side er at de nå går bort fra løftet om å utrydde fattigdommen. Vi siterer fra Aftenposten:

"I Soria Moria-erklæringen står det at regjeringen skal utrydde fattigdommen i Norge. Nå innrømmer finansminister Kristin Halvorsen (SV) at regjeringen ikke greier å nå målet.

Finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen innrømmer nå at fattigdomsmålet i Soria Moria-erklæringen er for ambisiøst.
- Vi når ikke Soria Moria-erklæringens mål om å utrydde fattigdommen, sier hun til Dagbladet.

Samtidig legger hun til at målet fremdeles bør stå der.
- Hva skulle vi ellers hatt som målsetting? Dette er det eneste moralsk riktige, vi må forsøke å utrydde fattigdommen, selv om vi ikke vil klare det i denne perioden, sier Halvorsen." (Sitat slutt fra Aftenposten.)

La oss heller enn å fortsette å sitere fra Halvorsens uttalelser i Aftenposten si noe fornuftig om dette.

Det er i hovedsak tre måter å definere fattigdom på:
1) Man kan si at den er fattig som ikke har noe sted å bo og som ikke kan spise seg mett.
2) Man kan si at den er fattig som tjener mindre enn en viss prosent av median-inntekten.
3) Man kan si at den er fattig som har mat og bolig, men som ikke har råd til å holde en avis, som ikke har råd til å gå ut en gang i blant, som ikke har råd til gaver til venner og slektninger til jul og til fødselsdager, etc.

Etter definisjon 1) har vi ingen fattigdom i Norge, og det er bra. Alle i Norge har bolig og alle kan spise seg mette.

Definisjon 2) er fullstendig uholdbar. Den sier at fattigdom kan være forenlig med en høy levestandard, og at fattigdom er uunngåelig i et samfunn hvor folk har ulike inntekter. Skal man fjerne fattigdommen etter denne definisjonen er den eneste mulighet at alle tjener det samme. Hvis alle tjener det samme vil ingen være fattig etter denne definisjonen, men alle vil være fattige etter definisjon 1), dvs. vi vil ikke ha noen fattigdom, men alle vil sulte – dette fordi med en statlig gjennomført likelønn for alle (som er den eneste måten å sørge for at ingen tjener mindre enn en viss prosent av medianen) vil til slutt ingen jobbe, ingen ting vil da bli produsert, og folk vil sulte.

Så det er nok definisjon 3) finansministeren tenker på når hun sier at "vi vil ikke klare å utrydde fattigdommen".

Måten hun og regjeringen hadde tenkt å gjøre dette på var antagelig en måte som ikke kan fungere, hun hadde antagelig tenkt å overføre penger til de som har dårlig råd.

Men slike overføringer er det umulig å gjennomføre – det er vanskelig å finne hvem som skal motta dem, det er vanskelig å etablere kontrollordninger, det vil koste for mye, overføringer fører til at enkelte forlater jobber for heller å motta overføringer, det fører til øket arbeidsløshet, det fører til et vell av sosiale problemer, osv.

Hva er det så som kan utrydde fattigdommen? La oss heller si det slik: det er ille at folk har dårlig råd, og det bør føres en politikk som er slik at folk kan få god råd. Men den eneste politikken som kan føre til dette er fjerning av hindringer for arbeid. Det eneste som kan redusere antall fattige er at de lett kan komme inn på arbeidsmarkedet, og at det ikke finnes ordninger som holder dem utenfor arbeidslivet.

Mao. vi må ha et fleksibelt arbeidsliv, et arbeidsliv hvor lønns- og arbeidsbetingelser er fleksible. Da vil flest mulig komme i arbeid. Dessuten bør statlige støtteordninger gradvis reduseres slik at trygdemottagere ikke holdes igjen i en passiviserende trygdemottagertilværelse. Men denne politikkene er stikk i strid med den politikken de rød-grønne går inn for, og derfor vil de rød-grønne ikke kunne "utrydde fattigdommen", uansett hvor mye de forsøker.

Det eneste som kan føre til at fattigdommen stadig reduseres er en stadig økende individuell frihet, noe som innebærer et fritt næringsliv og et fritt arbeidsmarked. I et slik system vil antallet fattige bli stadig mindre.

Men i dagens system, et system hvor det er innpå 800 000 i arbeidsfør alder som lever på trygd, og hvor antall trygdede blir stadig større, vil vi ikke bli overrasket dersom fattigdommen blir stadig større.