En huskjøper står i dag frem på Aftenpostens førsteside og klager over at han må betale 46 250 kroner - et par måneders jobbing, som han sier - i statlig dokumentavgift for den lille leiligheten sin på St. Hanshaugen. "Det skjønner han ikke særlig mye av. Men penger i statskassen gir det."

Staten har en inntekt på ca 5 mrd kr per år på dokumentavgiften, eller flytteskatten, som den naturlig nok kalles.

Når man kjøper en ny leilighet må man betale en avgift, en såkalte dokumentavgiften, til staten. Avgiften er satt til 2,5 prosent av kjøpesummen. Den er en av de mest mislikte skattene som finnes; få forstår hvorfor den er der, og enkelte partier – endog SV – har gått inn for at den skal fjernes. Men i det forslag til revidert budsjett som ble fremlagt i går av SVs finansminister var det intet forslag om reduksjon.

SV har også gitt uttrykk for at dersom den skal fjernes, må andre skatter økes tilsvarende. Aftenposten skriver: "I sitt alternative budsjett i 2003, den gang SV satt i opposisjon, ville partiet fjerne dokumentavgiften for førstegangsetablerere under 30 år. Forslaget er senere blitt støttet av Senterpartiet. Heikki Holmås, finanspolitisk talsmann i SV, sier at partiet ønsker å fjerne dokumentavgiften på lengre sikt.

- Revidert budsjett er ikke tiden for store skatteendringer. Skulle vi fjernet dokumentavgiften, måtte andre skatter eller avgifter settes opp, noe som vil være mer naturlig å gjøre i et ordinært statsbudsjett, forklarer Holmås."

Og her finner vi årsaken til at denne skatten finnes. Skattenivået i Norge er svært høyt: gjennomsnittlig skattenivå er på ca 50 %, mens de med vanlige inntekter og vanlig forbruk betaler innpå 70 % samlet i skatter og avgifter til det offentlige.

Men denne totale skatten er fordelt på en rekke forskjellige skatter og avgifter: inntekstskatt, toppskatt, formuesskatt, eiendomsskatt, moms, særavgifter på tobakk, sukker, alkohol, bensin, bil, osv. Og altså dokumentavgift.

Grunnen til at det finnes så mange ulike skatter og avgifter er at det da gir folk inntrykk av at skattenivået er lavere enn det egentlig er. Dersom vi kun hadde hatt én inntektsskatt på la oss si 60 % så ville dette ikke vært politisk salgbart. Men dersom vi som i dag har en inntektsskatt på ca 33 %, og så en rekke småskatter i tilegg til dette, ser det ut som om vi betaler langt mindre i skatt enn vi egentlig gjør, og det er dette som er hovedårsaken til at vi har så mange skatter og avgifter. Det er dette som er poenget med dokumentavgiften: den er en av mange småskatter som skal gi inntrykk av at det samlede skattenivået er lavere enn det egentlig er.

Vi skal ikke si så mye mer til dette annet enn at velferdsstaten, som alle de store partiene er for, nødvendigvis må medføre et stadig høyere skattetrykk. Derfor vil alle de andre partiene godta høye og stigende skatter.

Det eneste som kan gi oss lavere skatter, og større mulighet til selv å bestemme over det vi tjener og hvordan våre penger brukes, er at de oppgaver som staten i dag har overføres til private (dette gjelder skole, helsevesen, pensjoner, eldreomsorg, veier, osv., det gjelder ikke politi, rettsapparat og militært forsvar).

Det eneste partiet som går inn for dette er DLF, og siden vår innflydelse er liten vil Norge fortsette i en retning som innebærer stadig høyere skatt og stadig dårlige tjenester på alle områder. Mao. vi vil fortsatt ha dokumentavgiften i mange år fremover.