Forrige kommentar var en innvending mot påstanden om at "kapitalsimen fører til usunn mat". Forrige kommentar hevdet at det er korrekt at den mat som ofte tilbys i dag er mangelfull, men at dette er et resultat av dagens økonomiske system, en sterkt regulert blandingsøkonom med store statlige innslag.

Men hvordan vil en fri økonomi være den beste garanti for sunn mat? La oss først si at heller ikke dette er noe man kan regulere seg til. Staten kan ikke gi pålegg om at det kun skal produseres/selges sunn mat, og så blir dette resultatet. Alle erfaring viser at statlige inngrep fører til stadig dårligere kvalitet på det som reguleres; skolen, helsevesenet og pensjonsordningene er kun tre viktige områder som bekrefter dette.

Det som hele tiden kan føre til bedre kvalitet er mulighet til innovasjon, dvs. at innovatører ikke stanses av forbud eller byråkratisk sommel, at det er mulighet for å tjene penger på det man skaper og at man vil tape penger dersom man tilbyr dårlige varer.

I dagens system er det meste stikk motsatt av dette: det er mye byråkrati, skattepolitikken skal utjamne forskjeller og derfor vil de som er mest produktive, dvs. de som tjener mest, bli hardest beskattet, og staten beskytter ofte dårlige produsenter med ulike typer støtteordninger.

Som et eksempel kan vi se at de som produserer økologisk mat har det langt vanskeligere mht offentlig innblanding enn de som driver tradisjonelt. Og vi kan se på de som driver med alternativ medisin; for disse medfører dagens system store hindre, mens skolemedisinen nyter godt av beskyttelse og enorme støtteordninger.

(NB Vi går ikke inn for at økologisk landbruk og alternativ medisin skal få de samme støtteordninger som vanlig landbruk har og som skolemedisinen har, det vi vil er å gi alle innenfor disse feltene den samme frihet, dvs. vi vil fjerne alle reguleringer og støtteordninger.)

Hvis det produseres usunn mat, medfører dette at de som spiser den blir syke (eller oftere syke enn de som spiser sunn mat).

I et fritt marked vil forsikringsselskapene, der hvor folk har sine sykeforsikringer, merke seg dette. Dette vil føre til at forsikringspremiene for de som spiser sunn mat blir lavere, og at de som spiser usunn mat må betale mer for sin sykeforsikring.

Dette vil igjen føre til at flere går over til mer sunn mat, at flere vil etterspørre den sunne maten, at etterspørselen etter sunn mat således øker, at produksjonen av sunn mat øker og at produksjonen av usunn mat synker.

Hvordan vil folk merke at sunn mat er bedre? Forbrukere flest kan ikke se om et eple eller en gulrot er sunn eller ikke, men de som har produsert (for å bruke eksemplet fra artikkelen i Aftenposten) landbruksprodukter uten bruk av kunstgjødsel vil sette et merke på sine produkter som viser dette, og dette merket vil ikke kunne brukes av de som bruker kunstgjødsel.

Så, i et fritt marked vil sunne varer bli merket. Folk vil i stadig økende grad velge dem, dels fordi de blir mindre syke, og dels fordi forsikringsselskapene vil tilby de som bruker disse varene billigere forsikringer.

Det er kun denne måten vi kan få stadig bedre produkter på. Statlige pålegg vil alltid over tid virke mot sin hensikt, statlige pålegg vil konservere den tilstand som var da tiltakene ble iverksatt. Statlige tiltak er alltid hindre for nyttig virksomhet (enten ved at nyttig virksomhet straffes eller ved at mindre nyttig virksomhet støttes/belønnes), og de vil hindre nye aktører i å komme frem. Statlige tiltak vil derfor støtte opp om de som er etablert, og det er derfor at vi i dag har usunn mat – de som produserer alternativt blir som nevnt møtt med sterke hindringer, og det er derfor vi har en skolemedisin som i for mange tilfeller gjør folk sykere (den som våger det kan ta for seg hvilketsomhelst vanlig legemiddel og lese igjennom listen over bivirkninger).

Det er kun et helt fritt marked - med full frihet og fullt individuelt ansvar - som over tid kan gi oss bedre og sunnere varer og produkter.