Det er en stund siden vi har kommentert utviklingen i Irak. En av grunnene til dette er at vi ville se hva som ble det konkrete resultatet av innstillingen fra den tverrpolitiske Iraqi Study Group. Innstillingen fra denne gruppen vise seg å være så uinteressant at det ser ut til at president Bush bare har latt den gå i papirkurven.

(Gruppen foreslo slike ting som at Syria og Iran skulle overtales til å la være å finansiere terrorister i Irak, at det skulle avholdes en konferanse som skulle lede frem til en avtale som skulle få en slutt på stridighetene mellom Israel og ulike palestinske terroristgrupper, at regjeringen i Irak skulle overtales til å slå hardere ned på shia-militsene, osv. Vi slutter oss helt til kommentatoren Robert Traciskis analyse av ISG, en analyse som gikk ut på at denne innstillingen var totalt verdiløs.)

Før vi går videre vil vi også nevne at siste nummer av vårt medlemsblad LIBERAL inneholder en lang artikkel med tittelen "Krigen mot terror fem år etter". Denne artikkelen tok for seg bakgrunnen for angrepene 11. september 2001, og den vurderte det som er gjort i de fem årene som er gått siden da. Artikkelen er også tilgjengelig her.

I denne uken vil president Bush holde en tale hvor han legger frem en ny strategi for Irak. Vi frykter at han heller ikke denne gangen vil gjøre det som må gjøres. I forsvarskretser i USA skisseres det tre alternativer, og de har navnene "go big", "go long" og "go home".

"Go big" innebærer at krigen skal fortsette i samme spor som nå, men opptrappes. "Go long" innebærer at krigen skal fortsette som nå, men at USA skal være til stede i Irak i lang tid fremover – kanskje over flere generasjoner. "Go home" betyr at USA skal trekke seg ut, slik som de gjorde fra Vietnam (og fra Libanon og fra Somalia). Dette siste alternativet vil føre til at de irakere som i samarbeid med USA har forsøkt å stable et sivilisert samfunn på bena i Irak vil bli massakrert av islamister, at USA fullstendig vil svikte sine løfter om å stå løpet ut og totalt vil fremstå som en maktesløs papirtiger.

Etter vårt syn er ingen av disse alternativene gode. Det vi vil foreslå er at USA bør "go wide". Dette innebærer at man erkjenner det faktum at krigen i Irak er en del av en global krig hvor islamister angriper Vesten, at dette er en krig som har pågått siden ca 1980, og at Vesten først med invasjonene i Afghanistan i 2001 og Irak i 2003 har kommet med et militært svar. Dette militære svaret har dog hittil vært alt for svakt.

Islamistenes kjerne er Irak/Teheran - så "go wide" innebærer at USA og de allierte direkte konfronterer det som er fienden: ideologien: politisk islam, og dens ideologiske sentrum; mullah-tyranniet i Iran (og dets lakeier i Syria).

Egentlig er det som skjer i Irak en del av en større krig hvor USA/Vesten kjemper mot politisk islam primært representert ved Iran/Syria, men hvor Iran/Syria kjemper med proxy, og hvor USA ikke er villig til åpenlyst å erkjenne hvem den egentlige fienden er.

Det som skjer i Irak er ikke primært et lokalt opprør mot en utelandsk imperialist, det som skjer er at diktaurene omkring Irak innser at de ikke vil overleve dersom Irak blir et sivilisert og noenlunde fritt smafunn, og at disse landene derfor med penger og våpen og viktigst: ideologi, støtter grupper som terroriserer sivilbefolkningen for å hindre at Irak blir et stabilt samfunn.

Sier USA hva striden gjelder, og tar krigen direkte til fienden, dvs. Iran, og satser på å vinne militært, dvs. å knuse fienden og den ideologi fienden representerer, vil seieren være sikret.

For å vinne trengs det en vilje til å vinne og til å gjøre det som trengs. At USA har den militære styrke som trengs for å vinne er opplagt, det som mangler er den moralske overbevisningen som må til for å vinne.

Vi regner dog med at president Bush heller ikke denne gangen vil gjøre det som trengs, og at problemene i Irak derfor vil bli stadig større i tiden fremover. Og, hvis det vi skisserer ikke blir gjennomført, vil Iran bli en stormakt, og da er det virkelig fare på ferde for hele den sivilisert verden. Den aggressive, selvsikre, ideologisk motiverte atommakten Iran vil ikke møte motstand noe sted hvis USA ikke klarer å ordne opp i Irak. Og som sagt, det eneste USA mangler er den moralske styrke som må til for å knuse politisk islam. USA har den økonomiske styrken og den militære styrken og den teknologiske styrken til å knuse politisk islam og til å beseire de land som kjemper for politisk islam. Men det som avgjør er den moralske overbevisning om at man har rett og at man kjemper for en godt sak. Og den overbevinsingen har USA og Vesten ikke i dag.