Sist lørdag kom en av de minst overraskende bekjentgjørelser noensinne: Hillary Clinton vil forsøke å bli president i USA. At hun har hatt slike ambisjoner er ikke overraskende, det har vært kjent i minst ca 10 år.
Hillary Clinton har alltid vært meget ambisiøs; det er ikke vanskelig å tro på historiene om at hun giftet seg med Bill Clinton ene og alene fordi han hadde den intelligens og den karisma som må til for å bli valgt til høye politiske embeder, og at det er Hillary som har sørget for at han ble først guvernør og så president, på egne vegne har han aldri hatt slike ambisjoner.
Etter hvert må Hillary ha forstått at hun selv kunne nå toppen, og det har vært klart for oss siden midt på 90-tallet at hun ville forsøke å bli president.
Hva slags politiker er hun? Hun er en ideologisk og sterkt venstreorientert politiker, selv om hun de siste årene har lagt sin retorikk over mot sentrum for å bli valgbar. Dersom hun blir valgt vil hun legge amerikansk politikk kraftig over til venstre.
Hillary er også stri og kontroversiell, og mange misliker henne. Men i perioden etter at Bill Clinton gikk av som president har hun forsøkt å myke opp sitt image. Hun har sterke tilhengere, men hun har også sterke motstandere.
Hillary er altså en helt annen politikertype enn sin ektemann. Bill Clinton er en gjennomført umoralsk og prinsippløs pragmatiker som kanskje egentlig er mer interessert i damer enn i politikk. USAs økonomi gikk dog rimelig bra mens Clinton var president, dette fordi det var republikansk flertall i kongressen og at mange av Clintons forslag ble stanset – dette førte til ro og forutsigbarhet for næringslivet, noe som alltid er bra for økonomien. Økonomien gikk altså bra ikke pga Bill Clinton, den gikk bra til tross for Bill Clinton.
Med en president Hillary Clinton vil det bli annerledes, spesielt hvis det fortsatt er demokratisk flertall i kongressen (i dag har demokratene flertall hvis vi regner med de uavhengige). Dette vil bety skatteøkninger, mer regulering av næringslivet, flere restriksjoner med miljøhensyn som påskudd, osv. Antagelig vil hun også forsøke å gjennomføre den sosialisering av helsevesenet som hun og ektemannen forsøkte på tidlig i hans første presidentperiode, men som heldigvis ble slått tilbake. Får hun gjennomført en slik sosialisering, vil amerikansk helsevesen bli mer likt det kanadiske, det engelske og det norske: det vil bli preget av køer, byråkrati og ineffektivitet og underskudd.
Antagelig hadde Hillary foretrukket å vente med bekjentgjørelsen - det er jo nesten to år til valget, men grunnen til at hun bekjentgjorde dette nå var antagelig at en annen demokrat, Barack Obama, har bekjentgjort at han stiller, og han lå godt an på meningsmålingene. Obama er en ung, farget og fersk senator, han er en sjarmerende og karismatisk person, men han er for ung og for uerfaren og i for stor grad et ubeskrevet blad til å kunne bli president i denne omgangen. Men ved å gjøre en god jobb i kampanjen kan han sikre seg gode oppdrag og verv i fremtiden.
Alt i alt vi en president Hillary Clinton være et dårlig valg for USA og for Vesten. Men finnes det noen bedre kandidater blant republikanerne? Det vil vi komme tilbake til en av de kommende dagene.
(Hvorfor skriver DLF, som et norsk parti, så mye om et presidentvalg i USA? Vi gjør det fordi det som skjer i USA er viktig for verden. USA er verdens og historiens sterkeste makt, både intellektuelt, kulturelt, økonomisk og militært. Det som skjer i USA påvirker verden i meget stor grad. Dessuten er USA også vår nærmeste allierte.)