Dessverre er det en del barn som ikke kan bli oppdratt av sine foreldre. Foreldrene kan ha ulike typer problemer som innebærer at de ikke kan fungere som gode omsorgspersoner. I slike tilfeller bør først og fremst andre i familien få anledning til å ta seg av barna – onkler, tanter, besteforeldre.

Dessverre er det slik at staten, som tar seg av slike saker, idag er preget av en ideologi som ikke ser med særlig blide øyne på familien som institusjon. Derfor vil den ofte ikke la slektninger ta seg av barna: Vi sakser fra en artikkel i Aftenposten i går.

Til tross for at det er innført regler om at nær familie skal prioriteres i slike saker, så blir familien forbigått: ”I 2003 kom forskriften om fosterhjem som pålegger barnevernet å vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterforeldre. Barnvernet har plikt til å kartlegge muligheten av en slik plassering.” Men dette fungerer ikke i praksis. Mange besteforeldre føler seg motarbeidet av barnevernet. Tall fra Statistisk sentralbyrå for 2003 viser at ett av fem barnevernsbarn plasseres i fosterhjem i slekt.

Vi er overbevist om at besteforeldre, hvis de ikke er for gamle, i praktisk talt alle tilfeller er bedre som fosterforeldre enn voksne som barnet ikke kjenner. DLF mener at det er barnets behov og ønsker som det bør legges størst vekt på, og vi er som sagt overbevist om at dersom foreldrene ikke kan ta seg av sitt barn, så er det besteforeldrene eller andre nære slektninger som bør overta omsorgen for barnet.

Den sosialdemokratiske politikken som er blitt ført i Norge i de siste tiår har hatt som resultat at familiene er blitt svekket. Småbarnsmødre er nærmest blitt jaget ut av hjemmet og bort fra barnets oppvekst; politikken har gått ut å at det ikke er familien, men ”samfunnet” som bør oppdra barn. Dette er skjedd gjenom mange ulike tiltak: alt fra sterkt subsidierte barnhaver til støtte til de kvinner som skaffer seg barn uten å dele oppdragelsen av barnet med barnefaren. Det er den samme politikken som kommer til uttrykk i det som har skjedd med fosterhjem: familien skal nedprioriteres.

Etter vårt syn er det kun en solid familie med to foreldre som gir det beste oppvekstmiljø for barn. Dagens mange oppsplittede familier og deltidsfamiler vil medføre svært mange negative resultater for de barn som oppdras: alt fra økende kriminalitet til dårlige skoleresultater til økende behov for psykiatrisk behandling av barn. Så den utvikling som nå skjer blant barn og unge er ikke overraskende for oss. Men det verste er selvsagt alle de barn som kommer dårlig ut i livet fordi de ikke vokser opp under omsorg av slektninger som virkelig er glade i barnet. Dette er etter vårt syn ikke annet enn overgrep mot barn.